NRK Meny
Normal

Mistet moren i kreft: – Mye frykt rundt døden

Det kan være vanskelig å snakke med barna om døden. Nå har tidligere gravferdsagent skrevet bok for å gjøre det lettere.

Fam Helmersen

Sara Mathea var åtte da søskenflokken mista mammaen i kreft for ni år siden. Foran f.v. Mathias Nikolai, Andreas Julian, Sara Mathea og Rebekah Louise. Mamma Brita Karin Hovset Helmersen og pappa Pål Kristian Bauge Helmersen.

Foto: Privat

– Jeg fikk det ikke til å gå opp. Jeg tror det er veldig viktig å få dette forklart, forteller Sara Mathea Helmersen (17).

Åtteåringen gikk i tredje klasse da mamma døde av kreft, 49 år gammel. En forståelsesfull lærer lot henne ha bilde av mora på pulten:

– Jeg klarte ikke å forstå at hun ikke var her lenger.

Sara Mathea hadde støttende voksne rundt seg, men har også opplevd at folk rundt henne synes det er vanskelig å snakke om døden.

– Det er veldig mye frykt rundt døden. Man vet ikke hva som skjer og hvordan det er. Jeg tror det er ganske tabubelagt fordi man ikke vet.

– Barna blir ofte glemt

Barn og døden kan være et skremmende område, sier forfatter Åse Guldbransen. Hun har tidligere drevet et begravelsesbyrå, og savnet et verktøy i møte med barna.

– Barn blir ofte glemt i møte med sorgen og døden. Vi blir lett selvopptatte når vi selv er så nærme det vonde.

«Da Vilmas bestemor døde» er skrevet ut fra erfaringer Guldbransen selv har gjort. Hun ønsker det skal være ei bok som kan hjelpe både den voksne og barnet til å snakke om det vonde.

– Når familien skal forestille seg at den døde skal legges i kista, er det helt naturlig at det er skremmende.

– Jeg har så lyst å formidle videre den erfaringen jeg har fått. Jeg sier for eksempel at hvis dere kjenner på bestemors hånd, så er den kald, og det er fordi hun er død.

Sara Mathea Helmersen

Sara Mathea Helmersen (17) tror mange er redde for å snakke med barn om døden. – Det er mye frykt rundt døden.

Foto: Anne Wirsching / NRK

– La barna være nysgjerrige

Guldbransen ønsker at boka om Vilma skal være til hjelp i skoler og barnehager.

– Denne boka handler mye om det vi faktisk vet. Den skal være en støtte i kommunikasjonen mellom barn og voksne

Guldbransen mener også at barn blir altfor lite tatt hensyn til i seremonien, og savner at de får lov å være nysgjerrige.

– Enkelte voksne er så opptatt av at barna skal sitte stille. Jeg synes de skal få gå bort til kista og være nysgjerrige.

Åse Guldbransen

Som begravelsesagent så Åse Guldbransen et behov for et verktøy i arbeidet med barn og døden. Nå har hun selv skrevet boka «Da Vilmas bestemor døde».

Foto: Anne Wirsching / NRK

Husker siste dagen

Sara Mathea ser behovet for ei slik bok:

– Jeg tror absolutt at det er bra. Det er ikke bare gamle folk som går bort, og jeg tror det kan ha vært vanskelig å møte oss barna..

Hun husker godt da de dro på sykehuset for å se mamma etter at hun var død. Dagen i forveien klarte hun nesten ikke snakke, men fikk likevel hvisket noe til åtteåringen sin:

– Det siste ordet hun sa til meg var «omsorgfull». Det kommer jeg til å bære med meg resten av livet.

Helmersen og datter

Sara Mathea og mamma.

Foto: Privat