Normal

Morten mister fastlinja fordi Telenor ikke vil betale

Telenor kommer til å si opp 1000 internettabonnenter i år fordi selskapet mener det blir for dyrt å reparere fastlinja.

Klungland

Morten Klungland driver verksted i Kvinesdal, og han er sint på Telenor som gjør arbeidsforholdene hans nærmest umulige.

Foto: Lars Eie / NRK

– Jeg synes det viser en arroganse som ikke likner grisen.

Det sier Morten Klungland som bor to kilometer fra Feda i Kvinesdal kommune.

Han er sint fordi Telenor sier opp internettabonnementet han har hatt i mange år. Nå strever han med å drive butikken sin.

1000 kunder prioriteres ikke

– Jeg får blant annet ikke skrevet ut fakturaerer som vi bruker nettet til, og da får jeg trøbbel med regnskapet der fakturaer skal legges ved, sier han.

Klungland driver et verksted som reparerer karosseriskader, og er avhengig av fast internett. Da det ble feil på linja til huset, meldte han ifra, uten hell.

– Da sa Telenor abonnementet mitt opp, sier han oppgitt.

Brev fra Telenor

Brevet fra Telenor beskriver at Morten Klungland ikke kan forvente at selskapet skal fikse den gamle fastlinjen som gir han internett. Det må han ordne selv.

Foto: Lars Eie / NRK

Telenor anslår at selskapet kommer til å si opp om lag 1000 internettabonnenter, fordi det er for dyrt å fikse fastlinjene.

– Det er for dyrt å fikse på gamle linjer så da tilbyr vi heller kundene andre løsninger, sier Magnus Line, informasjonssjef i Telenor Norge.

– Forstår du at noen kan oppleve å miste fastlinja som et svik?

– Jeg skjønner dette er frustrerende, men vi må ta kommersielle hensyn, understreker Line.

Må ikke levere nett

Telenor og andre selskaper har leveringsplikt på telefoni, men ikke på bredbånd, ISDN og andre dataoverføringstjenester. Det sier Pia Cecilie Høst, ved avdeling for kommunikasjon og digitale tjenester hos Forbrukerrådet.

– Det er ikke leveringsplikt på bredbånd slik det er for fasttelefon. Dette er et valg Stortinget har gjort. Man satser på kommersiell utbygging hvor det er lønnsomt, og støtte der hvor det ikke er penger i det.

Siden 2014 har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) forvaltet midler til bredbånd over statsbudsjettet gjennom en søknadsbasert ordning. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til bredbåndsutbygging i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging.

Ordningen bidro til at 40 000 husstander fikk nytt eller forbedret bredbåndstilbud i 2017.

Høst oppfordrer de som er rammet sjekke hva kommunen gjør for bredbåndsdekningen.

Pia Cecilie Høst

Pia Cecilie Høst i Forbrukerrådet sier at internettilgang er like viktig som vann og elektrisitet, og vi har stor forståelse for at folk reagerer når de mister bredbåndet. Heldigvis har de fleste adgang til nettet gjennom mobiltelefonen og mange har det også på arbeidsplassen.

Foto: Halvor Njerve, Forbrukerrådet

– Vi vil gjerne ha dialog

Som mange kommuner i Norge har Kvinesdal flere utsatte områder med gamle fastlinjer.

Kommunen har satt av tre millioner kroner til bredbånd- og fiberutbygging.

– Vi har sett at naboer jobber sammen på dugnad og med støtte fra oss får fiber på plass, sier ordfører Per Sverre Kvinlaug.

Per Sverre Kvinlaug

Ordfører i Kvinesdal oppfordrer til dugnadsarbeid for å få bredbånd- og fiber til utkantstrøk. Kommunen vil støtte med øremerkede midler.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

Selv er Klungland på Feda i gang med å finne alternative løsninger.

– Jeg er lei Telenor og arrogansen, sier han.

– Ordføreren sier til NRK at han gjerne vil diskutere en løsning med deg, er det interessant?

– Ja, det er det. Det er flere av mine naboer som også vil ha hjelp, så jeg vil ta kontakt med Kvinlaug fortløpende, avslutter Klungland.

Telenor har tilbudt Klungland mobilt bredbånd, men han mener dekningen er for dårlig til at det fungerer.