Mista mamma - reddet av tilfeldighet

– De er utrolig raske, og jeg hadde ikke sjans til å stoppe, sier Søgne-mannen Jan Fredrik Knutsen.

Andemor hadde klekket i et kratt ved E 39 like vest for Kristiansand, og mandag ettermiddag bestemte hun seg for å ta flokken over veien til nærmeste tjern. Uten å se seg for til hverken høyre eller venstre.

Dermed ble det slutten for mammaen og en av ungene. En oppskjørtet Knutsen fikk stanset bilen, og så i bakspeilet at det var små nøster i alle retninger.

Bilen bak hadde også blinket inn til veiskuldra, og hva er oddsene for at det er en ande-oppdretter som sitter bak rattet? Som skjebnens ironi, var Peder Johan Pedersen og kona Ingrid Juell Moe de første på stedet.

Pedersen er leder av Vest-Agder Naturvernforbund har drevet med oppdrett av nettopp stokkand. De kastet seg sammen med Knutsen inn i krattet ved siden av veien for å lete etter de nyklekka ungene.

Overtok omsorgen

– Først klarte vi å stoppe dem i å løpe ut i veien hvor andemor var overkjørt, så var det piping og piling av små nøster i kratt og buskas, hvor vi tre til slutt klarte å fange fem stykker, forteller Juell Moe.

– Men jeg tror de opprinnelig var seks eller sju. Så akkurat det var trist, sier Peder Johan.

Ekteparet som bor på øyparadiset i Ny-Hellesund tilbød seg å overta omsorgen for de små. De ble plassert i ei tom Ikea-kasse i bilden til Pedersen. Noe den uheldige sjåføren priser seg lykkelig for:

– Han sa med en gang at han skulle ta seg av dem, så jeg tror nok han hadde litt lyst til å ha dem, sier Knutsen.

For flere år siden kjøpte faktisk Peder Johan tjue stokkand-unger som han fostret opp. Disse har blitt en naturlig del av den ville faunaen rundt øyene der han bor. Nå har han og kona fått en nytt kull i fanget.

Lite kravstore

Ifølge den kyndige «pappaen», er andunger usedvanlig enkle å ha med å gjøre. De er utstyrt med «niste» de to første levedagene, og deretter spiser de det som serveres. Bare det er smått nok.

– Vi har rigga ei lita kasse til dem. De er bare en dag eller to gamle, så de skulle ha ligget under moras vinger.

– Det var jo helt utrolig at akkurat dere satt i bilen bak?

– Jeg tar farsansvaret på største alvor, sier Peder Johan, som allerede har ordnet basseng, og tilberedt litt brødsmuler fra foodprosessoren.

Fremdeles er noen av nøstene på frifot der ulykka skjedde, og det skjærer litt i hjertet til «mamma»:

– Så hvis noen ser dem i løpet av kvelden eller morgendagen, så kan de ringe oss, så blir de gjenforent med sine søsken som nå har det godt på plenen her i Døbla.

Snart skal hun løfte kassa inn for natta.