Også for politikere kan det som står i offentlige saksdokumenter virke gresk:
«Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill.kr)».
Da Mira Svartnes Thorsen, Mensa-medlem og politiker i Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand, fant denne setningen i den nye handlingsplanen til hjemkommunen, måtte hun klø seg i hodet.
– Og jeg forstår det fortsatt ikke, selv om jeg har fått det forklart, sier politikeren. Hun kjemper for et enklere språk i det offentlige.
Her er andre eksempler fra saksdokumentene:
- Kommunen har etablert prosjektporteføljestyring av digitaliseringsprosjekter.
- Rentedurasjon. Mål for porteføljens effektive løpetid til rentefornying.
- Bruk av rammeavtale, arkitekt, synes å ha overskredet beløpsmessige rammer for denne avtale, samt at det her via rammeavtale er fakturert andre fag enn det som synes å omfattes av kunngjøring i forkant av inngåelse av denne avtale.
- Styrke praksisbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis gjennom samskaping av kompetanse.
Én av tre sliter
Thorsen er ikke alene om å streve med offentlige dokumenter.
En landsdekkende undersøkelse fra 2017 viste at én av tre voksne nordmenn ikke forstår det som står i offentlige brev. Når det gjelder unge er tallet trolig enda høyere.
Tallet er på samme nivå som i 2009, da daværende fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys startet kampen mot uforståelig byråkratispråk.
Da anslo regjeringen at uklart språk fra offentlige etater årlig koster samfunnet 300 millioner.
– Jeg er overrasket over at vi ikke har klart å gjøre mer. Skal vi ha et demokrati, forutsetter det at vi ikke utestenger en tredel av befolkningen, sier Svartnes Thorsen.
I 2020 slår Kristiansand seg sammen med nabokommunene Songdalen og Søgne. Da blir det et krav at saksbehandlere skriver lettfattelig.
Hun tror det vil øke oppslutningen om demokratiet.
- Les:
- Les:
Folk kan miste tilliten
Kristin Høie Walstad, spesialrådgiver i Stavanger kommune, er enig. Hun har jobbet med klart språk i Stavanger siden 2011.
Høie Walstad frykter at den utflytende og tåkete måten å skrive på i verste fall kan føre til at folk mister tilliten til det offentlige.
Spesialrådgiveren kommer med følgende eksempler på vanskelige ord:
- langsiktig strategifokus
- ressursorienterte holdninger
- ledelseskraft
- kompetansepotensial
- horisontale lederroller
– Språket oppleves som virkelighetsfjernt og oppkonstruert, og gjør at folk, også de som jobber i kommunen, kan føle seg fremmedgjort, sier Høie Walstad.
Stavanger gjennomførte nylig en kartlegging som viser at uklart språk i saksframlegg og kommunale planer, kan føre til feil beslutninger, manglende oppfølging og handlingslammelser.
– Må stille krav
Kristin Høie Walstad mener kommunene bør stille krav om forståelig og klart språk – også til de de kjøper tjenester av.
– De som skriver dokumentene må bevisstgjøres på hva som er et klart språk. Og politikerne må tørre å si ifra når de ikke forstår dokumentene, sier hun.
Seksjonssjef Margrethe Kvarenes i Språkrådet er enig.
– Det tar tid og krever innsats å få til et enklere språk. Det må en konstant bevissthet til, særlig fra toppledelsen i stat og kommune, sier hun.
PS! Rentedurasjon er et uttrykk for løpetid på et rentepapir eller på rentepapirene i en portefølje. (Kilde: Finansleksikon.no).