Hopp til innhold

Mensa-medlem: – Offentlige brev er uforståelige

I ti år har Språkrådet og regjeringen jobbet med å forbedre det offentlige språket. Likevel synes fortsatt én av tre nordmenn det er vanskelig å forstå brev fra stat og kommune.

Mira Svartnes Thorsen

Politiker og Mensa-medlem Mira Svartnes Thorsen kjemper for et enklere språk i det offentlige. – Det vil også være bra for demokratiet, sier hun.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Også for politikere kan det som står i offentlige saksdokumenter virke gresk:

«Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill.kr)».

Da Mira Svartnes Thorsen, Mensa-medlem og politiker i Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand, fant denne setningen i den nye handlingsplanen til hjemkommunen, måtte hun klø seg i hodet.

– Og jeg forstår det fortsatt ikke, selv om jeg har fått det forklart, sier politikeren. Hun kjemper for et enklere språk i det offentlige.

Her er andre eksempler fra saksdokumentene:

  • Kommunen har etablert prosjektporteføljestyring av digitaliseringsprosjekter.
  • Rentedurasjon. Mål for porteføljens effektive løpetid til rentefornying.
  • Bruk av rammeavtale, arkitekt, synes å ha overskredet beløpsmessige rammer for denne avtale, samt at det her via rammeavtale er fakturert andre fag enn det som synes å omfattes av kunngjøring i forkant av inngåelse av denne avtale.
  • Styrke praksisbasert kunnskap og kunnskapsbasert praksis gjennom samskaping av kompetanse.
Mira Svartnes Thorsen blar i vedtekter

En av tre voksne nordmenn sliter med å stå det som står i offentlige brev og dokumenter.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Én av tre sliter

Thorsen er ikke alene om å streve med offentlige dokumenter.

En landsdekkende undersøkelse fra 2017 viste at én av tre voksne nordmenn ikke forstår det som står i offentlige brev. Når det gjelder unge er tallet trolig enda høyere.

Tallet er på samme nivå som i 2009, da daværende fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys startet kampen mot uforståelig byråkratispråk.

Da anslo regjeringen at uklart språk fra offentlige etater årlig koster samfunnet 300 millioner.

Mira Svartnes Thorsen

Politiker Mira Svartnes Thorsen fra Kristiansand innrømmer at hun ofte strever med å forstå sakspapirer hun må sette seg inn i.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Jeg er overrasket over at vi ikke har klart å gjøre mer. Skal vi ha et demokrati, forutsetter det at vi ikke utestenger en tredel av befolkningen, sier Svartnes Thorsen.

I 2020 slår Kristiansand seg sammen med nabokommunene Songdalen og Søgne. Da blir det et krav at saksbehandlere skriver lettfattelig.

Hun tror det vil øke oppslutningen om demokratiet.

Folk kan miste tilliten

Kristin Høie Walstad, spesialrådgiver i Stavanger kommune, er enig. Hun har jobbet med klart språk i Stavanger siden 2011.

Høie Walstad frykter at den utflytende og tåkete måten å skrive på i verste fall kan føre til at folk mister tilliten til det offentlige.

Spesialrådgiveren kommer med følgende eksempler på vanskelige ord:

  • langsiktig strategifokus
  • ressursorienterte holdninger
  • ledelseskraft
  • kompetansepotensial
  • horisontale lederroller

– Språket oppleves som virkelighetsfjernt og oppkonstruert, og gjør at folk, også de som jobber i kommunen, kan føle seg fremmedgjort, sier Høie Walstad.

Stavanger gjennomførte nylig en kartlegging som viser at uklart språk i saksframlegg og kommunale planer, kan føre til feil beslutninger, manglende oppfølging og handlingslammelser.

Kristin Høie Walstad

Kristin Høie Walstad, spesialrådgiver i Stavanger kommune, frykter at den tåkete måten å skrive på i verste fall kan føre til at folk mister tilliten til det offentlige.

Foto: Kristin Høie Walstad

– Må stille krav

Kristin Høie Walstad mener kommunene bør stille krav om forståelig og klart språk – også til de de kjøper tjenester av.

– De som skriver dokumentene må bevisstgjøres på hva som er et klart språk. Og politikerne må tørre å si ifra når de ikke forstår dokumentene, sier hun.

Seksjonssjef Margrethe Kvarenes i Språkrådet er enig.

– Det tar tid og krever innsats å få til et enklere språk. Det må en konstant bevissthet til, særlig fra toppledelsen i stat og kommune, sier hun.

PS! Rentedurasjon er et uttrykk for løpetid på et rentepapir eller på rentepapirene i en portefølje. (Kilde: Finansleksikon.no).

Margrethe Kvarenes

Margrethe Kvarenes i Språkrådet sier det tar tid og krever innsats å forenkle språket i det offentlige.

Foto: Moment Studio

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Hvem er NRKs nye ekspert? 00:45
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 03 1,36 kr
Dyrest kl. 08 1,96 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5 %