Hopp til innhold

Mener hjemmekontor kan skape klasseskille

Fleksible arbeidsløsninger ble en nødvendighet under pandemien. Nå pekes det på at hjemmekontor er i ferd med å skape et nytt klasseskille i Norge.

Martine Nilsen

Martine Nilsen har logget seg på et møte hjemme fra leiligheten sin Kristiansand. Hun setter stor pris på å ha fleksibilitet i arbeidshverdagen.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Jeg føler jeg har mye fleksibilitet og kan styre min egen arbeidshverdag, det er veldig positivt.

Martine Nilsen jobber fra pulten hjemme i leiligheten sin i Kristiansand. Hun er revisormedarbeider i EY og har en såkalt hybrid arbeidsløsning. Det vil si at hun kan velge om hun vil jobbe hjemmefra eller fra kontoret. Hun setter stor pris på mulighetene det gir.

– For min egen del bruker jeg den fleksibiliteten hvis jeg vil gå og trene på morgenen i stedet for etter jobb. Så kan jeg heller begynne en time senere på jobb. Det er sånn jeg bruker det mest, sier Nilsen.

Hun synes denne arbeidsmodellen er mer inkluderende.

– Det er en arbeidsmodell som gir flere mulighet til å kunne bidra i arbeidslivet.

Martine Nilsen

Nilsen er revisormedarbeider i E & Y, som har en hybrid arbeidsmodell.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Et potensielt klasseskille

Men det er ikke alle enig i.

Erik Dale driver med lederutvikling. Han har merket seg en utvikling de siste årene, etter at koronapandemien sendte en større del av arbeidsstokken i Norge på hjemmekontor.

– Jeg opplever at det legges merke til av de som ikke har. At det blir sett på som et gode og som behagelig. Det blir et skille mellom noen som har hjemmekontor, og noen som ikke har, og det må vi snakke om.

Dale minner om at for flertallet i arbeidslivet er hjemmekontor umulig.

– For læreren, sykepleieren, industriarbeideren, håndverkeren, butikkmedarbeideren og mange flere er dette noe som ikke er innenfor rekkevidde, påpeker han.

Sveisearbeid

Industriarbeidere er eksempel på en arbeidsgruppe som Erik Dale trekker frem som ikke kan basere seg på hjemmekontoret.

Foto: Maskot / Getty Images/Maskot

Han frykter derfor at hjemmekontor vil føre til et klasseskille i arbeidslivet.

– Jeg mener at dette er et potensielt klasseskille. Noe er i ferd med å endre seg, ikke for en stor del av arbeidslivet men for noen som i utgangspunktet har hatt en stor grad av fleksibilitet fra før.

Erik Dale
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Ulike roller i arbeidslivet

NHO er uenig.

– Det at man har ulike roller i et arbeidsliv og ulike roller av fleksibilitet det er ikke noe nytt. Men vi ser mer av det og det stiller større krav til ledere, sier Trond Madsen i NHO Agder.

Han synes det blir feil å peke på at fleksible ordninger i arbeidslivet fører til større skiller.

– Arbeidssituasjonen til de som ikke kan ha hjemmekontor, blir jo ikke påvirka av at andre kan ha det.

Madsen mener at fremtidens arbeidsmarked må være fleksibelt.

– Arbeidsmarkedet må tilpasse seg individet. Det kan bidra til å øke produktiviteten.

Trond Madsen, seniorrådgiver, NHO

Trond Madsen i NHO Agder, tror arbeidslivet kommer til å endre seg i fremtiden og at fleksibilitet for individet kan komme hele samfunnet til gode, for eksempel gjennom økt produktivitet.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Ikke alltid et privilegium med hjemmekontor

Over 20 prosent av lønnstakerne i Norge er organisert i LO.

– For mange kan det være et privilegium med hjemmekontor, mens for andre vil det ikke være det. Det kommer for eksempel an på fasilitetene man har hjemme, sier Mette Gundersen, regionleder i LO Agder.

Hun ønsker en debatt rundt fremtidens arbeidsliv og hjemmekontor, velkommen. Men viser til at mange yrkesgrupper er stedbundne.

– Vi så det også under pandemien, hvem som gikk på jobb. Det var sykepleiere, lærere, helsefagarbeidere og ikke minst butikkansatte. Så det er klart at her vil det jo være et skille mellom dem som kan sitte hjemme og dem som ikke har mulighet.

Mette Gundersen

Mette Gundersen i LO mener debatten om hjemmekontor er interessant, men sier at det vil være et skille mellom dem som har mulighet og ikke.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Stoler på medarbeiderne

I selskapet EY, hvor Martine Nilsen er ansatt, er de opptatt av å vise arbeidstakerne tillit.

– Vi stoler på våre medarbeidere og legger derfor opp til at den enkelte kan styre egen arbeidshverdag. Jeg vil ikke tilbake til et stemple inn og ut-samfunn, som legger opp til mistillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier HR-direktør Line Finstad.

Hun mener endringene som skjer i arbeidslivet gjør at det er på tide å se på arbeidsmiljøloven på nytt.

Det stilles for eksempel helt nye krav til ledere, og ikke minst til selvledelse. I dag treffer arbeidsmiljøloven feil, for den forutsetter nesten at du har en særlig uavhengig stilling for å kunne jobbe hybrid, det tror jeg ikke er intensjonen.

Line Finstad

HR-direktør i EY, Line Finstad, mener deres hybrid-løsning for arbeidslivet bidrar til et inkluderende arbeidslivet fordi hverdagen kan skreddersys til den enkelte arbeidstakers behov.

Foto: EY

Velger fellesskapet

Til tross for at Martine Nilsen har muligheten til å sitte hjemme når hun måtte ønske, er det ikke tvil om hva hun velger.

– Jeg er absolutt mest på kontoret. Jeg er veldig glad i å bytte miljø, se kollegaer og å sitte sammen med andre. Så jeg er mest på kontoret.

Martine Nilsen

Martine Nilsen foretrekker helst å sitte på kontoret sammen med kollegaer og velger dette de fleste dagene i uken.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK