– Jeg mener at mange spekulerer i at mer hets gir mer trafikk og legger ut innhold deretter, sier Mariann Johansen.
På eget initiativ har hun tatt rollen som influenser-kritiker.
– Jeg har et oppriktig ønske om å bevisstgjøre folk på hvordan influenser-bransjen funker. Vi blir manipulert og forledet, hevder hun.
Johansen mener blant annet at influensere tjener store penger på å provosere frem kritikk i kommentarfeltene fordi debatt eller krangling lokker til seg følgere.
Johansen blogget om sin egen hverdag som småbarnsmor i 2009. I Aftenposten i 2016 skrev hun om sine erfaringer etter å ha lagt ut poster om hverdagslige ting, personlighetstester og bilder av barna:
«Jeg fikk sjokk av alt jeg hadde publisert, og slettet unna for harde livet, pinlig berørt av min manglende vurderingsevne,» skrev hun da.
Mariann Johansen gir gjerne konstruktiv kritikk til influensere.
Influensere reagerer
Johansens meninger får kjente, norske influensere til å reagere.
– Jeg spekulerer aldri i å få mest mulig hets og dritt i kommentarfeltet. Det er det siste jeg tenker på, sier «plus-size» influencer Helene Drage.
Hun har tidligere fortalt NRK at hun får mye hets i forbindelse med det hun legger ut.
Kommentarfeltet hennes eksploderer ofte i forbindelse med hennes «get ready with me»-videoer, der hun kler på seg fra innerst til ytterst.
– Jeg legger absolutt ikke ut lettkledde videoer for å provosere, sier Drage.
Hun sier hennes motivasjon for å dele er å utgjøre en forskjell ved å være åpen og snakke om tema mange ikke tør selv.
– Søte barn selger
Johansen kritiserer også influensere for å bruke barna når de poster innlegg. Hun mener de viser frem barna for å tjene penger på annonser.
– Søte barn selger. Det genererer langt flere likerklikk enn annet innhold. Høy aktivitet på innlegg betyr penger i kassa for kontoeier, som gjerne er mamma, skriver hun på bloggen sin.
Hun trekker fram Monica Nyhus fra Kristiansand som eksempel.
– Der er alle barna og mannen involvert, sier Johansen.
Monica Nyhus deler gjerne bilder av sin familie og barn i sine sosiale medier.
Foto: Skjermdump– Mammapolitiet må roe seg ned
Monica Nyhus troner høyt i sosiale medier med over 200.000 følgere. Hun reagerer på å bli omtalt på denne måten.
– Jeg er så lei av å få kritikk av mammapolitiet. Jeg har en sønn som har vært synlig i mine sosiale medier i ti år, og han mener at så lenge bildene av ham er fine, så er det ok. Jeg syns det er fint å se familier på sosiale medier, fordi familieglede er min hjertesak, sier Nyhus.
– Får du annonseinntekter for å legge ut bilder med barna?
– 95 prosent av min inntekt står jeg for selv.
Hun forteller at hun selger sminke, klær og treningsutstyr rettet mot kvinner på sin Instagram-konto.
– Får du ofte tilbud om å gjøre reklame med barna som hovedkarakterer?
– Det skjer ofte, men jeg sier nei. Men i utgangspunktet har jeg ikke noe imot å bruke barna i reklame, sier hun.
Influenser Monica Nyhus fra Kristiansand avviser at hun fremprovoserer hets for å få flere følgere.
Influenser Helene Drage i Fredrikstad er gift og har ett barn.
Hun sier hun og datteren er ettertraktede reklameobjekter, men at hun har valgt å sette begrensninger.
Hun viser ikke fram datterens ansikt.
– Jeg velger å ikke vise frem mitt barn fordi hun skal få lage sin egen identitet. Hun har rett på et privatliv, sier Drage.
Helene Drage viser ikke ansiktet til barnet sitt frem i sosiale medier.
Foto: Skjermdump– Et etisk dilemma
Mariann Johansen forteller at å tjene penger på en familiekulisse er stort i USA. Hun synes det er skremmende å tenke på at det kommer vår vei.
Psykolog Vidar Kristiansen er selv aktiv på Instagram med kontoen @psykolog.pappa.
Han sier bruken av barn i sosiale medier er et økende fenomen, både i utlandet og her. Han synes det er et etisk dilemma.
– Mange av barna er små og vet ikke hva det innebærer å si ja eller nei, sier han.
Han peker også på hvilke digitale fotspor som etterlates.
– Når influenser-barna blir ungdommer, så ligger det fremdeles barnebilder av dem ute med navn. På bildene er det kanskje produkter eller liknende som de ikke lenger vil knyttes opp mot, og det kan jo bli trøblete, sier Kristiansen.
Men på generelt grunnlag mener han vi bør gå i oss selv før vi hamrer løs på tastaturet.
– Det å gi konstruktiv kritikk må være lov. Så ligger utfordringen i å finne ut hva som er kritikk og hva som er hets, sier han.
