Finn fikk ikke tak i veterinær på vakt - hunden døde samme kveld

– Vi hadde mange fine turer. Nå er det bare et minne, sier Finn Løyning fra Feda i Agder.

Han opplevde en dyreeiers mareritt på pinseaften, da hunden hans ble akutt syk.

Ingen tok telefonen da han gjentatte ganger ringte veterinærvakta.

– Da det gikk mot kvelden, ble han bare dårligere og dårligere. Jeg prøvde å få tak i hjelp, men det var ikke mange å få tak i, sier han oppgitt mens han ser på bilder av hunden Putze.

Samme kveld døde den firbeinte vennen.

Heller ikke Ole Egeland fikk hjelpen han trengte da hunden hans skulle føde.

– Jeg ringte alle vakttelefonene og det som kunne krype og gå her i Kvinesdal og Flekkefjord. Det var ingen å få tak i, sukker han.

Et velkjent problem

Det er kommunens ansvar å ha tilgjengelige veterinærer på jobb hele døgnet. Mange kommuner sliter med å ha en vaktordning som strekker til.

– Utfordringen er å få veterinærer til å ville være her og jobbe. Vi kan ikke kommandere noen ut for å gjøre dette, sier Kari Eiesland, som er ansvarlig for vaktordningen i Kvinesdal kommune.

Hun får støtte av president i Veterinærforeningen, Torill Moseng.

– Norge er et land hvor det kan være vanskelig å få nok veterinærer i grisgrendte strøk og i sårbare kommuner.

Hun sier problemet er størst der det bor færre folk og dyr, som i de nordligste fylkene.

• LES: Frykter dyr vil dø dersom ikke veterinærvaktordning kommer på plass

Fremdeles problemer i nord

NRK har tidligere skrevet om problemene i nord når det gjelder vaktberedskap.

– Mange veterinærer vegrer seg for å delta i vaktordningen, sier leder for veterinærforeningen i Troms og Finnmark, Margareth Bergesen.

De mest utfordrende områdene er i en negativ spiral:

– Så lenge det blir stadig færre bruk med produksjonsdyr, vil veterinærdekningen som en følge bli redusert.

Moseng sier vaktordningen kan oppleves belastende for enkelte veterinærer. Store arealer skal dekkes, og det forventes at veterinærene skal kunne behandle alle dyr.

Hun mener man må lete etter smarte løsninger, hvor veterinærene kan ha flere arbeidsoppgaver.

– De kan jobbe for eksempel med vannkvalitet og miljørettet helsevern. Hvis kommunene kunne få veterinærene inn i stillinger der, kunne de også delta i vaktordningen.

Ordfører vil ikke ta hele ansvaret

Noen steder har man kommunale veterinærstillinger. Dette er i kommuner med mye produksjonsdyr.

Ordfører i Kvinesdal, Per Sverre Kvinlaug, vil ikke at kommunen skal bære hele ansvaret på sin rygg.

– Jer mener staten må øke stimuleringstilskuddet, slik at det sikres god dekning av veterinærer på steder der næringsgrunnlaget er vanskeligere.

Ofte er også bynære strøk sårbare.

– Unner ingen den situasjonen

Finn Aasheim er organisasjonssjef i Agder Bondelag. Han sier det er viktig at det alltid er veterinærer på vakt.

– Det er en svært viktig ordning. Men det er et sårbart system, med få veterinærer som kan håndtere de store dyrene på gårdene.

– Dette vil alltid være et problem. Hvis man heller bodde i Belgia, hadde man hatt en helt annen situasjon med større folke- og dyretetthet. Og mange steder fungerer det utmerket, med flinke veterinærer som tar på seg ekstra veterinærvakt utenom ordinært arbeid.

– Det er ikke godt nok som det er nå i hvert fall. Jeg unner ingen å komme i den situasjonen der de står uten hjelp, avslutter Ole Egeland.