100 sauer er slaktet etter fotråte-epidemi

Om lag 100 sauer i Aust-Agder er slaktet etter at det ble oppdaget fotråte i flere besetninger for noen uker siden.

Snu sauen

Bildet er fra 2008 der en sau undersøkes i prosjektet 'Snu sauen' hvor alle sauer og geiter i landsdelen ble undersøkt i forbindelse med utbrudd av fotråte. Nå er det klart at om lag 100 sauer er slaktet på grunn av fotråteutbrudd i Aust-Agder.

Foto: Tom Nicolai Kolstad / NRK

Leder i Aust-Agder Norsk sau og geit, Kåre Blålid, sier han fryktet større nedslakting etter at fotråte-epidemien ble påvist, men mener det likevel er svært leit at så mange sauer er slaktet.

Måtte slakte opp mot 30 prosent av besetningen

– Vi vil ikke si at det er et dramatisk høyt tall, men det er et høyt tall for den enkelte besetningseier. Det er aldri noe gøy å måtte slakte dyr for å få bukt med fotråte, men ser vi saken i perspektiv og på omfanget i hele fylket, er tallet lavere enn vi fryktet, sier Blålid.

Fotråte-epidemien er påvist i 13 besetninger i Aust Agder. Det fordeler seg på ni besetninger i Valle, to i Grimstad, en i Bygland og en i Birkenes.

Fotråte en smittsom, kronisk bakterieinfeksjon i klovene på småfe.

Sykdommen har et langsomt forløp, men i verste fall kan deler eller hele kloven falle av.

Enkelte sauebønder i Aust-Agder har slaktet opp mot 30 prosent av besetningen, forteller Synnøve Vatten, prosjektleder for "Friske Føtter", som kartlegger og bekjempe fotråte hos småfe i Norge.

– For lav erstatning

– For de enkelte besetningene som må slakte såpass mange dyr er dette alvorlig. Nå er det jo slik at de egentlig har slaktet de dyrene som skulle slaktes, så de sauene de nå må slakte tilhører andelen av flokken som de hadde tenkt å ha produksjon på i vinter og neste år, sier hun.

En slaktesau kan kompenseres med omkring 2000 kroner, og det jobbes nå med å skaffe sauebøndene denne erstatningen.

Men 2000 kroner dekker ikke de reelle utgiftene sauebøndene har hatt per sau, mener Blålid.

– I forhold til dyrene som er inne i avl er dette dyr som den enkelte grunneier har lagt ned betydelige forskjeller i. Da blir erstatningen på 2000 kroner i den sammenhengen lav.

Likevel mener han at det ikke er det økonomiske spørsmålet som er det viktigste i denne sammenheng.

– Dette gjør vi jo også ut ifra et dyrevelferdsperspektiv. Da mener jeg økonomien i dette er underordnet, sier Blålid.

Kan ikke garantere smittefrie besetninger

Selv om det nå slaktes et hundretalls syke sauer, kan ikke Vatten i «Friske Føtter» garantere smittefrie besetninger.

– Men vi har i hvert fall mye bedre kontroll enn det vi hadde i sommer da vi ikke visste at vi hadde smitte i Aust-Agder. Nå har vi undersøkt nesten samtlige av besetningene i fylket og det gjør at vi håper at vi har en rimelig god kontroll, sier hun.

Blålid har også et håp om at nedslaktingen, sammen med medisinsk behandling av smittede sauer, fjerner fotråten fra Aust-Agder.

– Ja, vi håper måten Mattilsynet og «Friske føtter» har håndtert denne utfordringen på skal gi oss gode fortutsetninger for at sykdommen blir fjernet fra fylket vårt, sier han.

Se video fra 2008 når alle sauer og geiter i landsdelen skulle snus for å undersøkes for fotråte:

Antall besetninger med sau som har fotråte har økt fra 7 til 13 på kort tid i Aust-Agder. Det viser nye tall fra Mattilsynet. Flere tilfeller kan bli påvist.