– Et referanselaboratorium må være noe mer enn en passiv mottaker av flåttprøver. Et slikt laboratorium må kunne ta initiativ overfor andre institusjoner, ja hele regionen og hele landet, kanskje også utlandet, sier Csángó til Aftenposten.
Avisen skriver i dag at Sørlandet Sykehus HF fikk oppgaven om å være referanselaboratorium for borrelia i fjor. Det betyr at laboratoriet har et spesielt ansvar for å utføre og videreføre undersøkelser av denne flåttbårne bakterien.
– Ingen tar i mot prøvene
Csángó er i dag med på undersøkelsene rundt det flåttbårne viruset TBE. Sørlandet Sykehus HF er et refaranselaboratorium for borrelia, så de vil ikke undersøke TBE-prøvene. Nå må han utenlands igjen for å få analysert TBE-prøvene fra flått.
– I dag finnes det ikke et eneste senter i Norge som kan eller er villige til å undersøke disse prøvene. Det er ikke ekspertise, vilje eller penger til et slikt prosjekt. Nå jeg nok en gang får hjelp av utenlandske kollegaer, sier Csángó til Aftenposten.
Han forteller at sykehuset i Kristiansand var i gang med å bygge opp ekspertise på flåttbårne sykdommer på begynnelsen av dette tiåret, men sier at både initiativ og kreativitet har forsvunnet de siste årene. Han skylder på omorganisering og byråkratisering av helsevesenet.
– Dette har ikke førsteprioritet
Overlege Sølvi Noraas ved mikrobiologisk avdeling på Sørlandet sykehus HF, skjønner sin tidligere kollega godt, men forteller at dette tar tid å bygge opp.
– Vi har hatt referansefunksjon så kort tid at vi ikke har hatt anledning til å ha en pådriverrolle. Dessuten har ikke dette økonomisk førsteprioritet, sier Noraas til Aftenposten.
