– Vi lever vel i en tid hvor det er veldig fokus på idolet, sier produksjonsansvarlig for MGPjr i NRK, Eva Rutgerson Bie.
Selv om reglene for å delta i MGPjr er ganske klare – det er de unge selv som må lage sangen – så hender det at det ofte er foreldre eller andre voksne som står bak.
– Det kan jeg bekrefte, sier hun.
Foreldrestyrt
– Det er mange konkurranser hvor man liksom skal delta. I idretten er det slik at det er veldig foreldrestyrt, man skal pushe. Vi ønsker å være tvert imot. Dette er vårt og barnets prosjekt, sier produksjonsansvarlig for MGPjr, Eva Rutgerson Bie.
NRK jobber derfor hardt for å luke bort juksemakerne og sikre at det er barna selv som står bak det innsendte bidraget.
– På mye kan vi kanskje høre det allerede med en gang, og tenke at «det her var kanskje litt vel imponerende», forteller hun.
I tillegg gjøres research av både deltakeren og familien. Blant annet sjekkes det om barna har opptrådt rundt omkring.
– Vi innkaller de 25 beste som vi har lyst til å treffe. Da intervjuer vi barna. For hvert tredje barn på audition, intervjuer vi også foreldre. Da skjønner vi ofte hva som er ekte og hva som kanskje er foreldrestyrt.
– Ikke artistkonkurranse
MGPjr har fostret mange store artister siden starten i 2002. Celine, The BlackSheeps og Marcus og Martinus er bare noen.
Men for Rutgerson Bie er det viktig å få fram at MGPjr skal være et sted hvor de unge kan bli flinke og uttrykke musikkglede, og være til inspirasjon.
– Dette er en sangkonkurranse, ikke en artistkonkurranse hvor du skal bli mest mulig kjent.
Lørdag om en uke står ti unge finalister på scenen foran 15.000 publikummere i Telenor Arena, og synger live på TV. De fem guttene i gruppa Nameless 5 fra Sørlandet, er blant dem.
Og da må foreldrene holde avstand.
– Vi vil at foreldrene skal være nøytrale, så ungene har noen å gå til hvis ting blir vanskelig. Hvis foreldrene skal være management, og være med å bestemme, så blir det vanskelig å jobbe. Ungene trenger ikke foreldrene der. Vi er der, sier hun.
Faren til en av guttene i Nameless 5, Jostein Teistedal, opplever at både barn og foreldre blir veldig godt tatt vare på av NRK.
– Vi blir sendt på dør. Det er en ny opplevelse, men det kjennes trygt. NRK har gode og dårligere erfaringer i forhold til foreldres påvirkning, og er derfor gode på å sette grenser, sier han.