Uansett er det et faktum at det er brukt mange penger på kulturhus til 65 milllioner kroner og 14 millioner til badeanlegg.
På den annen side har Lyngdal penger på bok, 600 millioner kroner i Agder Energi-aksjer, og med et budsjett på 300 millioner kroner er ikke et underskudd på 3,5 millioner avskrekkende.
Investeringene ble gjort samtidig som kommunen tok ut ti millioner kroner årlig i utbytte fra Agder Energi. Likevel er økonomien sliten.
Eiendomsskatt
Lyngdals utfordring er å skaffe inntekter. Mange kommuner bruker eiendomsskatt for å skaffe seg det, men det finnes allerede i Lyngdal for ”bruk og verker” som det så fint heter. Diskusjonen nå er å innføre tre promille flatt for alle eiendommer i kommunen, eller ikke.
Eiendomsskatt behandles hvert år og kommer til å bli et tema i valgkampen. Mange håper at eiendomsskatten blir borte neste år, men utfordringen blir da å drive kommunen med uten underskudd i helsesektoren og undervisningssektoren.
Vekstkommune
Lyngdal er i ferd med å bli attraktiv som bosted. Veiforbindelsene er blitt bedre og de tradisjonelle jordbruksområdene blir mange steder til næringsområder. For tiden arbeides det med en kommuneplan som legges ut i god tid før valget og det er ikke sikkert alle innbyggerne i kommunen er enige i arealdisponeringen.
De siste fem årene har det blitt 100 nye arbeidsplasser årlig i kommunen og utfordringen er å finne boliger til alle. Lyngdal presses mellom boliginteresser, fritidinteresser og næring når det gjelder arealer.
Stabilitet
Tradisjonelt er Lyngdal en KrF-kommune. De to siste periode har det vært i samarbeid med Høyre og Sp. Eiendomsskatten kan kanskje føre til at dette sprekker i år. KrF er for eiendomsskatten sammen med halve Sp, Høyre er i mot.
Dessuten er det bare omlag en av fire fra dagens kommunestyre som fortsetter i politikken og med nye personer kan det fort oppstå nye konstellasjoner enn de tradisjonelle.
