Lyden av knekte ribbein forsvinner aldri

– Synsinntrykk er noe vi klarer å bearbeide over tid. Lukt klarer man aldri å bearbeide, forteller kriminaltekniker Gunstein Kallhovd i Agder politidistrikt.

En lang karriere som politimann har satt sine spor. Når telefonen ringer midt på natta, vet Kallhovd at han må være forberedt på det verste. Alt fra drap til overgrep og stygge ulykker har blitt nærmest hverdagskost for Kallhovd.

– Jeg kan fort komme inn på et åsted og se noe som jeg reagerer på, men det er når lukta er ille at jeg går ut.

Fortsatt finnes det ikke verneutstyr som beskytter godt nok mot alle typer lukt. Særlig ille er det ved brann.

– Kombinasjonen av brann og omkomne gir lukter som du aldri klarer å mestre, forteller krimteknikeren.

Babyen i kuvøsen

Selv om luktinntrykk kan være vanskelig å fordøye der og da, er det enda verre med lyder som fester seg. Særlig en lyd har vært vanskelig å bli kvitt.

– Jeg undersøkte en liten gutt i en kuvøse. Han var så mishandlet at jeg hørte knekkelydene fra ribbeinene hans og skjønte hvor ødelagt han var. Slike knekkelyder fra et barn på syv måneder glemmer du aldri.

Fortsatt kan han bli påminnet om hendelsen ved andre saker.

– På åsteder hvor vi må gjøre undersøkelser av drepte og skadde, kan denne lyden komme tilbake igjen.

Les også:

• – Jo surere de synger, jo verre er det

Saker med barn er verst

Av alle typer saker som preger Kallhovd, er det særlig de som involverer barn som er verst.

Særlig ille var det da gjennom oppveksten til hans egne unger da han møtte barn i samme alder.

– Kom jeg ut på saker med barn som var på alder med mine egne, så var jeg også mer mottakelig, forteller Kallhovd.

Spesielt godt husker han en ulykke med fire ungdommer som omkom, da han selv hadde ungdom hjemme,.

– Det setter ting i perspektiv og får en til å tenke på hva disse pårørende gjennomgår.