– Jeg oppfatter det som en trussel, en slags advarsel, sier politikeren fra Arendal.
Det var Agderposten som først omtalte hærverket.
Lokalpolitikeren har stått i flere stormer de siste årene, og beskriver seg selv som en omstridt politiker.
Sist ut er en betent sak om bygging av det nye fylkeshuset i byen. Striden endte med at han gikk ut som styremedlem i Arendal Eiendom.
I april anmeldte han Åshild Bruun-Gundersen (Frp) for å ha brutt karantenereglene.
Han har også vært involvert i den interne spliden i Arendal Frp, noe som endte med at han meldte seg ut av partiet.
– Jeg har vært i skuddlinja lenge nå, sier Terjesen, som i dag er uavhengig representant i bystyret i Arendal.
Han mener hærverket er politisk motivert, men får ikke De ti bud-referansene til å stemme.
Budene det vises til går på at man ikke skal stjele, juge eller begjære noen andres eiendom.
– Det rimer ikke helt, sier han.
Har bestilt overvåkingskamera
Hærverket er anmeldt til politiet, og Terjesen har bestilt seg et overvåkingskamera i tilfelle den skyldige kommer tilbake.
Han opplever budskapet «Hevnen er søt» som en tom trussel, og forteller at han er lite bekymret for at noe alvorlig skal skje.
Lokalpolitikeren vil ikke la seg skremme til stillhet, slik han tror gjerningspersonen har prøvd på.
– Skal politikere være redde for å si fra? Skal man tvinge politikere til å bli nikkedukker? Det blir helt feil i mine øyne.
Et økende problem
En undersøkelse KS gjennomførte i 2019 viser at hets og trusler mot folkevalgte har økt i omgang de siste årene.
Fire av ti lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Flere vurderer å gi seg i politikken på grunn av dette.
Kommunedirektøren i Grimstad har flere ganger mottatt hatbrev i forbindelse med en langvarig politisk konflikt.
I Sandefjord gikk det så langt at ordføreren ble utsatt for et forsøk på mordbrann.
Det var ikke første gangen han hadde opplevd hets og hærverk, fortalte han til NRK i sommer.
– Vi ser en uheldig utvikling hvor prisen for å engasjere seg som folkevalgt blir veldig høy. Dette bremser rekrutteringen og gjør at mange ikke orker å engasjere seg. Det er alvorlig, sier nestleder Per Sverre Kvinlaug i KS Agder.
Flere ungdomspolitikere er utsatt
Politiet har flere ganger påpekt at trusler og hat mot politikere øker.
Høsten 2019 kartla PST trusler mot ungdomspolitikere og lokalpolitikere.
Trusler mot politikere er et demokratisk problem, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland da.
Fungerende politidirektør i Politidirektoratet, Håkon Skulstad, opplyste til NRK i sommer at særlig ungdomspolitikere blir utsatt for trusler og hat.
– Vi ser at det er et økende problem at politikere og særlig ungdomspolitikere utsettes for trusler og hat. Fremover må vi se om det er nødvendig å øke oppmerksomheten mot dette området.
– Totalt uakseptabelt
Også regjeringen vil se nærmere på trusler og hatefulle ytringer. De har bestilt en kartlegging for å finne ut hvilke konsekvenser slike ytringer har for lokaldemokratiet.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup får kartleggingen levert på bordet i desember 2021.
– Vi har sett eksempler på at lokalpolitiske saker blir så betente at vold og trusler blir en del av lokalpolitikers hverdag og det er totalt uakseptabelt. Det uttalte Astrup til NRK i juli.