Digital-legen utfordrer fastlegen

Du har sikkert sett reklame for digitale, private legetjenester på nett. Annonsene er mange.

«Døgnåpent – få svar på seks minutter».

«Resept på få minutter».

Eksempler på slike er Eyr og Nettlegevakt.

For rundt 400 kroner får man legehjelp på telefon, chat eller videokonferanse. Etter noen minutter på telefonen eller pc kan man hente ut medisin på resept.

Det uten å ha møtt legen personlig.

Genialt eller bekymringsverdig? Det er det mange meninger om.

– Fastlegeordningen trues

– Det går galt dette her, sier Morten Munkvik.

Han er spesialist i allmennmedisin, fastlege og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

– Over 150.000 nordmenn er uten fastlege nå. Hvis de skal behandles av pop-up-leger som ikke kjenner dem, kan det potensielt føre til både overbehandling og over- og feildiagnostisering. Det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig.

Ifølge ham viser all forskning at det er fastlegen som har størst sjanse for gi pasienter riktig og god behandling.

Han er kritisk til veksten av de private selskapene.

– Det virker bakvendt å legge til rette for ordninger som gjør det vanskelig å ta kloke avgjørelser. Myndighetene ser at fastlegeordningen forvitrer, og godtar de stadig flere pop-up-leger som undergraver ordningen.

Munkvik har skrevet boken «Sånn tenker fastlegen din».

Mange får digital hjelp

Midt i Oslo ligger ett av de største heldigitale legekontorene.

Eyr ble etablert i 2017. De har nå 15 ansatte og 30 leger som jobber for dem.

I år opplyser selskapet at de kommer til å gi rundt 100.000 konsultasjoner på nett.

– Selskapet har opplevd en voldsom vekst. Vi har avtaler med de største forsikringsselskapene i Skandinavia, sier markeds- og kommunikasjonssjef Maren Synnevåg.

De er klare på at de ikke er et fullgodt alternativ til fastlegene.

– Vi tilbyr et lavterskeltilbud på lege- og psykologsiden og bidrar til å ta unna køen og øke kapasiteten. Vi mener at vi kan skape det beste helsetilbudet for folk med et godt samarbeid mellom det private og offentlige. Svært mange leger hos oss jobber også i det offentlige helsevesenet.

Eyr tilbyr hjelp med en lang rekke helseproblemer som de mener ikke krever fysisk oppmøte.

De informerer også om hva de ikke kan hjelpe med.

Er det noen ulemper for pasientene ved å ikke møte legen ansikt til ansikt?

– Vår erfaring er at brukerne våre er svært fornøyde og at de faktisk opplever en nærhet, selv om det er på videokonferanse.

Offensiv markedsføring

Fylkeslege i Agder, Anne Sofie Syvertsen, har fått med seg at det har dukket opp mange nettleger de siste årene.

Men full oversikt har hun ikke.

– De har ingen plikt til å rapportere til offentlig myndigheter. Vi har derfor ikke oversikt over hvor mange pasienter de behandler.

Hun sier at statsforvalteren ikke har sett mange klager på de nye selskapene.

Likevel er det noe som bekymrer henne.

– Markedsføringen jeg har sett er direkte og offensiv. Jeg frykter at utviklingen skaper et overforbruk av helsetjenester. Nettlegene kjenner ikke pasienten så godt som fastlegen. Da er det større fare for overbehandling også. Bestilling av tester og behandling er kanskje litt for lett. De som får «nei» fra fastlegen sin, får kanskje ja her.

Myndighetene vet ikke omfanget

Avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet svarer klart NEI på spørsmål om de vet hvor mange leger som opererer i digitale, private selskaper.

– Bortsett fra autorisasjon som lege trengs ikke noe mer formell godkjenning etter helselovgivningen for å starte et slikt selskap.

Janbu viser til en rapport, som sier at myndighetene følger nøye med på utviklingen.

Hun ser også positive sider ved at mange flere får hjelp på nett.

– Befolkningen kan i noen situasjoner oppleve at disse selskapene er tilgjengelig raskere. Digitale konsultasjoner over nett kan gjøres uten å forlate hjemmet. Det kan i noen situasjoner være et godt alternativ. Det så vi også under pandemien.

Hva er de negative følgene av at legen ikke møter pasienten fysisk?

– Ofte er det bedre å få en vurdering av en lege som kjenner deg og din historie. Det gjør diagnostisering og oppfølging enklere. Digitale løsninger vil sjelden være en fullgod erstatning for et fysisk oppmøte, hvor legen kan undersøke pasienten og evt. ta blodprøver eller andre tester.

Klassesamfunn og feildiagnostisering

I Stavanger er Morten Munkvik bekymret for utviklingen.

– Det vi ser nå er økende privatisering av helsevesenet. Vi har sett en tredobling av private helseforsikringer på få år.

Han tror også privatiseringen fører oss mot et samfunn med større sosiale ulikheter.

– Privat behandling er mer kostbart for pasienten. I Norge burde behandling være dekket av det offentlige.

– Er de digitale tilbudene et resultat av at mange nordmenn nå står uten fastlege?

– Ikke nødvendigvis et direkte resultat. Men når myndighetene ikke legger til rette for en levelig fastlegetjeneste, så åpnes døren for alternative legetjenester.