NRK Meny
Normal

Lave strømpriser betyr milliontap for kraftkommunene

Bykle, den største og rikeste kraftkommunen på Agder, kan bli den store taperen dersom strømprisprognosene slår til. – Vi er nødt til å snu hver stein, sier ordføreren.

Kraftproduksjon

Kraftkommuner kan komme til å slite med økonomien på grunn av lave strømpriser.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

I sommer har strømprisen vært historisk lav, og markedsprisen på strøm er halvert for dette tiåret, i forhold til hva ekspertene spådde på forhånd.

– Det er mange forhold som påvirker strømprisene, men forventet kraftoverskudd er den viktigste grunnen til at prognosene viser lave strømpriser i mange år fremover, sier Andreas Myhre, leder for krafthandel i LOS.

Kraftkommunene taper

Kraftkommunene får mindre penger i kommunekassa når strømprisene daler.

De fem store kraftkommunene: Bykle, Valle, Kvinesdal, Sirdal og Åseral er vant til store inntekter fra kraftanlegg.

I 2013 fikk Bykle 23 millioner i konsesjonskraftinntekter, mens inntekten i 2018 er beregnet til elleve millioner. Det vil si mer enn en halvering i denne seksårsperioden.

– Lavere strømpriser betyr reduserte inntekter. Vi er derfor i gang med å tilpasse oss nye rammebetingelser, sier rådmann i Bykle, Tallak Hoslemo.

– Kommunebudsjettet i Bykle er på totalt 200 millioner så det er klart vi må redusere driften og aktiviteter. Det vil også gå ut over tjenestetilbudet til brukerne, slår rådmannen fast.

Kraftlinjer

Rekordlave strømpriser rammer kommunene.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

– Dramatiske kutt

Ordfører i Bykle, Jon Rolf Næss, forteller at 80 % av inntektene til kommunen er knyttet opp mot vannkraft i en eller annen form.

Jon Rolf Næss

Ordfører i Bykle, Jon Rolf Næss, sier kommunen må ta budsjettgrep på grunn av de lave strømprisene.

Foto: NRK/Svein Sundsdal / NRK

– Vi er nødt til å ta budsjettgrep fremover, snu hver stein og spare, sier han.

De begynte å gjennomgå alle sektorer for tre år siden. Til nå har kommunen redusert nærmere ti stillinger i ulike deler av organisasjonen, blant annet som følge av sviktende konsesjonkraftinntekter.

De nærmeste årene skal ytterligere seks stillinger kuttes.

– Hovedgrepet er å rasjonere driften og satse på mer interkommunalt samarbeid. Vi håper å unngå enda mer dramatiske kutt, sier ordføreren.

Sirdal ikke like sårbar

Vannkraft er viktigste inntektskilden, også for Sirdal som har rundt ti millioner i inntekter fra konsesjonskraft per år.

Av de 60 millionene de får inn i eiendomsskatt kommer det meste fra vannkraften.

De neste årene ser likevel lystigere ut for Sirdal enn for Bykle fordi kommunen har langsiktige avtaler som gjør at de ikke er like sårbare for fallende kraftpriser.

Sirdal kommune har solgt all strøm til faste priser for åtte til ti år fremover. Dermed er de i stor grad sikret på inntektssiden.

I 2011 var kommunen tynget av stor gjeld og lå på topp 10-lista i VG over kommuner med størst gjeld per innbygger.

– Da tok vi sterkt grep om økonomien, forteller ordfører Jonny Liland, og utdyper:

– Vi innførte tettere rapportering på økonomisida, innførte egenandel på løypekjøring, og sluttet å subsidiere vann og avløp. I tillegg har vi redusert administrasjonen med et par stillinger.
Kommunene på Agder eier mer enn 50 prosent av Agder Energi og Sirdalsordføreren er forberedt på at utbytte i fremtiden vil bli mindre enn i dag.

Jonny Liland

Ordfører i Sirdal, Jonny Liland, sier kommunen tidligere har tatt grep om økonomien. Derfor er de ikke like sårbare som Bykle.

Foto: NRK/Svein Sundsdal

Det gjelder å forutse prisutviklingen

– På sikt vil utgiftene stige, mens inntektene ikke vil det og vi vil få mindre igjen for kraften. Vi har altså tatt ned driften litt og i sum går det utover tjenestetilbudet til innbyggerne, sier Liland.

Reduserte inntekter på driftssiden betyr mindre midler til tjenester som barnehage, skole og kommunale veier. Saksbehandlingstiden vil øke, og det blir mindre å investere for.

– De samlede forventningene til fremtidsinntekter er redusert også på grunn av situasjonen i oljebransjen, understreker rådmann Hoslemo i Bykle kommune.

Forslag om skattefritak for kraftlinjer og master

Regjeringen vil i tillegg gjøre justeringer på eiendomsskatten. I juni sendte Finansdepartementet ut et forslag på høring om å fjerne eiendomsskatt på «verk og bruk».

Det kan bety at nettselskaper ikke lenger trenger å betale kommunal eiendomsskatt for kraftlinjer og master.

Forslaget om å endre på eiendomsskatten vil kunne få negative konsekvenser for økonomien til enkelte kommuner.

De to store kraftkommunene på Agder reagerer sterkt på dette forslaget.

– Forslaget vil få katastrofale følger, hevder økonomisjef Arne Eiken i Sirdal og forklarer:

– Statnett holder på å bygge ut anlegg i forbindelse med utveksling av strøm med kraftkabler mellom Flekkefjord og Tyskland. Dette vil føre til betydelig økning av eiendomskattinntekter for blant annet Sirdal. Regjeringens forslag vil sette en stopper for disse inntektene.

– Vi frykter dette forslaget mer enn dalende strømpriser, understreker Eiken.

Ordfører Jon Rolf Næss i Bykle er svært opprørt over forslaget fra regjeringen.

– De ønsker å styrke industrien i Norge ved å gi den større inntjening, men for Bykle er dette kjempedramatisk med så mange kraftanlegg.

– Vi får 40 millioner i eiendomsskatt fra kraftindustrien i året og forslaget vil i aller høyeste grad bety uthuling av kommuneøkonomien, fortsetter Næss.

Høringsfristen for forslaget går ut i midten av september.

Ønsker innspill

Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet sier det stemmer at enkelte kommuner vil få tapte skatteinntekter dersom forslaget blir realitet.

Statssekretær Jørgen Næsje

Statssekretær Jørgen Nesje (Frp) ønsker innspill fra kommunene.

Foto: Regjeringen

– Forslaget innebærer en betydelig lettelse i skattebyrden for mange bedrifter, og tap av skatteinntekter for enkelte kommuner. Departementet har ikke grunnlag for å gi konkrete anslag for den enkelte kommune. Fjerning av eiendomsskatt på maskiner må ses i sammenheng med forbedringen av kommunenes inntektssystem, som også skal skje med virkning fra 2017.

Han understreker at de ønsker innspill fra kommunene.

– Det har vært viktig for oss å sende dette på høring i god tid, slik at kommunene og andre får gitt innspill og regjeringen får vurdert eventuelle konsekvenser for kommuneøkonomi og bedrifter, sier Nesje.

– Ikke grunn til å klage

Andreas Myhre, leder for krafthandel i LOS, mener kraftkommunene ikke har grunn til å klage.

– Kommunene er heldige fordi kraftmarkedet ser frem i tid. I dag kan vi se hva strømprisen blir i 2020, dermed kan kommunene justere på forhånd. Det kommer ikke brått på, for da hadde det vært mye mer kritisk. Norsk vannkraft har vært gjennom gode tider og har hatt mer verdi enn noen trodde var mulig på forhånd.

– Etter mange gode år kommer det nå noen litt magrere år. På sikt kommer de gode årene tilbake, avslutter han.