Hopp til innhold

Langer ut mot posting av «lykke-bilder» i sosiale medier

Påskens posting av «lykke-bilder» i sosiale medier har fått sjefredaktør Eivind Ljøstad til å reagere. Nå ber han 40-, 50- og 60-åringer om å slutte med det.

Eivind Ljøstad

Eivind Ljøstad sier han har tro på å være ærlig på at livet ikke bare er et glansbilde. Han har fått mye respons etter sin oppfordring om å slutte å poste «lykke-bilder» i sosiale medier.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Det å vise frem hvor fantastisk man har det hele tiden gir et feilaktig bilde av hvordan det er å leve, sier sjefredaktør i avisen Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad,

lederplass i avisen tar han nå et kraftig oppgjør med det han kaller «å lykke-posere i sosiale medier».

Påska er endelig over. Det gir oss en liten pause fra «hvem har det finest, flottest, lykkeligst på ferie»-konkurransen i sosiale medier.

Eivind Ljøstad

Til NRK sier Ljøstad at det nesten kan virke som om ferien handler mer om å fremstå mest mulig lykkelig og perfekt, enn å slappe av.

– Forsterker forskjellene i samfunnet

Sjefredaktøren mener posting av «lykke-bilder» av oppstilte familier bidrar til å forsterke forskjellene i samfunnet.

Det er mange som er ensomme eller som ikke har anledning til å dra på ferie. Disse skal hele veien bli minnet på hvor fantastisk alle andre har det, sier Ljøstad.

I tillegg mener han glansbildet lyver.

Det begrunner han blant annet med at ferier for familier innebærer stress, forventningskrasj og behovskrasj.

Les også Overgrepsbilde ble delt: – Jeg følte meg verdiløs

Fikk sexbilde delt

Ljøstad reagerer også på det «voldsomme behovet for å vise bilder av egne barn og hvor vellykkede de er.»

– Det er kanskje det jeg reagerer aller mest på. Vi vet at det er mange barn som ikke har det tipp topp og som ikke lykkes på skolen eller i idrett. Kanskje man bør tenke seg litt om, sier han.

Flere NRK har snakket med mener Ljøstad har et poeng.

Martin Auke
Martin Auke tror mange ikke forstår hvordan slike bilder kan virke på andre.
– Det kan føre til et press som er mye større en folk tror, sier han.
Signe Opdal
Signe Opdal tror slike bilder kan bidra til å forsterke dårlige følelser hos mennesker som ikke har det så bra.
Samtidig setter hun pris på å se bilder av familie og venner som har det bra.
Andreas Frivold
– Folk må gjøre som de vil, og hvis noen synes det blir for mye fra enkelte, kan de jo blokkere dem, sier Andreas Frivold.

Karina Reiersen sier hun forstår hvorfor folk poster «lykke-bilder».

Jeg skjønner jo at de gjør det for det er jo da de koser seg og føler seg bra.

Venninnen Anna Brøvik er enig, men tror ikke bildene nødvendigvis viser hele sannheten.

Noen tør sikkert å være ærlige, men det er nok mange som pynter på det de legger ut og får ting til å se bedre ut enn de egentlig er.

Anna Brøvik og Karina Reiersen

Venninnene Anna Brøvik og Karina Reiersen tror mange pynter på det de legger ut i sosiale medier og får ting til å se litt bedre ut enn det egentlig er.

Foto: Pål Tegnander / NRK

– Ikke bildene som er problemet

Psykolog Ann Birgithe Solheim Eikhom sier hun skjønner hvor Ljøstads frustrasjon kommer fra, men mener det ikke er bildene i seg selv som er problemet.

– Problemet er at vi fortsatt lar oss lure av slike bilder i 2022. Vi er lettlurte, sier hun.

Hun påpeker at et bilde kun viser et kort øyeblikk, men sier at det likevel er lett å bli preget av det.

– Om man sammenlikner andres polerte utside med sin egen innside, kan man begynne å tenke at andres liv er mer spennende og fylt med flere gode ting.

Hun sier det også kan føre til at man føler andre har en annen verdi enn en selv.

Ann Birgithe Solheim Eikhom

Psykolog Ann Birgithe Solheim Eikhom tror det er lurt å være bevisste på at bildene i sosiale medier bare viser et kort øyeblikk.

Foto: privat

Eikhoms råd er å være bevisst på hva slike bilder kan gjøre med oss.

– Bare det å være klar over dette, kan beskytte og hjelpe oss litt, sier hun.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
NRK Forklarer: Baneheia-saken 01:05
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,31 kr
Dyrest kl. 08 1,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,7 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %