Ordningen med leksehjelp til barn på 1. til 4. trinn på barneskolen har fungert for dårlig.
Det var bakgrunnen for at Stortinget, rett før sommerferien, bestemte at ordningen nå skal kunne omfatte alle grunnskolebarn til og med 10. trinn.
Nå er kommunene i gang med å gjøre endringer i ordningen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Skulle skape sosial utjevning
Rektor Leif Otto Torjussen ved Grim skole håper den nye leksehjelpsordningen blir god.
Foto: Geir Ingar Egeland / NRKRektor Vigdis Klokseth ved Solholmen skole i Kristiansand sier at leksehjelpsordningen er en rettighet for foreldrene.
På Solholmen skole er det mange elever som har fått slik leksehjelp.
– Det er jo en rettighet for foreldrene og det er foreldrene som velger for sine barn. Vi skulle jo egentlig sett at det var færre foreldre som valgte leksehjelpstilbudet, sier Klokseth.
Intensjonen med ordningen var å skape sosial utjevning, men ordningen har ikke bidratt til dette.
Det mener seniorrådgiver ved oppvekstdirektørens kontor i Kristiansand Svein Tore Kvernes.
– Det er imidlertid lite som tyder på at loven har bidratt til sosial utjevning, sier han.
Virkeligheten har vært at foreldre har meldt inn barna sine i leksehjelpsordningen, men altfor mange har brukt denne ordningen som en sovepute, og har ikke sjekket at småskolebarna faktisk har gjort leksene sine på en skikkelig måte, ifølge Kvernes.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Lager ny ordning
Nå er det opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan de offentlige leksehjelp-pengene best kan fordeles.
De fleste større kommuner har nå satt ned et utvalg som skal prøve å finne den riktige måten å gjøre dette på.
Arendal har latt noen skoler prøve ut en ny ordning på egen hånd, samtidig som et eget utvalg arbeider for å finne ut hvordan kommunens fremtidige praksis skal være.
Både i Vennesla og Kristiansand vil leksehjelpsutvalgene legge frem sine innstillinger for oppvekststyrene rundt nyttår.
Dermed trer ikke nyordningen i kraft før fra neste høst.
Gratis tilbud
Rektor Leif Otto Torjussen ved Grim skole håper den nye leksehjelpsordningen blir god.
Foto: Geir Ingar Egeland / NRKI Kristiansand er det om lag 40 prosent av skolebarna på 1. til 4. trinn som har deltatt i leksehjelpsordningen.
Tallet har vært nokså stabilt siden innføringen i 2010.
Leksehjelpstilbudet skal være gratis.
Det betyr at for eksempel ungdomsskoler som i dag har et frivillig leksehjelpstilbud som finansieres over skolens eget budsjett, vil kunne utvide tilbudet til å omfatte flere elever.
Stortinget bestemte i sommer at leksehjelpsordningen skal fortsette, og skal omfatte alle barna i grunnskolen.
Nå skal kommunene selv bestemme hvordan midlene skal fordeles.
– Jeg har tiltro til at den arbeidsgruppa som er nedsatt i kommunen vet hva de gjør og har skaffet seg rom til å jobbe seriøst med dette. Også skal saken ut på høring. Så jeg har tro på at den prosessen blir god.
Det sier rektor Leif Otto Torjussen ved Grim skole i Kristiansand.
I dag er det stort sett ungdomsfagarbeidere som hjelper elevene med lekser.
– Mer penger kan bety at vi kan sette inn utdannede lærere i leksehjelpsordningen, sier han.
