Eva Ousbey fra Mandal har siden 70-tallet vært aktiv i Norges Kvinne- og Familieforbund. Som småbarnsmor på 70-tallet meldte hun seg inn i forbundet, som den gang het Norges Husmorforbud.
Siden har hun gjennom forbundet jobbet for å få flere kvinner inn i politikk og styrerom, for kvinners rettigheter og - ikke minst - for at arbeid i hjemmet skal verdsettes.
Uglesett av Ottar
Det har ikke vært en lett kamp, for Ousbey og forbundet har ikke bare hatt mennene å kjempe mot.
IKKE BEKYMRET FOR FRAMTIDA: Eva Ousbey har mange år med kamp for kvinners rettigheter bak seg.
Foto: Privat- Navnet "Husmorforbundet" fikk de andre kvinnegruppene til å se knallrødt. Vi fikk mange kvinneorganisasjoner og kvinnelige fagforeningsfolk på nakken. Kvinnefronten hadde oss i halsen, Ottar ville ikke snakke med oss og Brød og Roser fnyste av oss.
- De var så aggressive, vi var ikke det. Vi sto ikke på barrikadene, vi jobbet politisk. De forsto ikke at arbeidet vårt i hjemmet var viktig, og at alle som tok ansvar i hjemmet, ville ende som minstepensjonister, sier Ousbey.
Hjemmearbeid viktig
Selv om hun ikke sto på barrikadene med hår under armene og BHen i hånda, var Ousbey på 70-tallet med på å "starte hele greia", som hun selv uttrykker det. Ousbeys fremste kamp har vært at arbeid i hjemmet skal verdsettes. Det er det fortsatt.
- 80 prosent av omsorgen som foregår her i landet, gjøres i hjemmene - som oftest av kvinner. Dette har vi jobbet for å få verdsatt - i penger. Det største hjulet vi satte i gang på 70-tallet var kontanstøtten. Vi mente det skulle være lønn for pleie og pass i hjemmet, enten det var pleie for gamle eller for barn. Denne lønnen skulle være skattbart og gi pensjonspoeng. Vi fant ut at vi måtte begynne å kjempe for støtte til å være hjemme med barn. Dette skulle være en kompensasjon for dem som ikke kunne få barnehageplass. FrP heiv seg på, før KrF overtok og kontantstøtten ble et faktum.
- Hva tenker du om at kontanstøtten nå kan forsvinne?
- Personlig mener jeg at vi kanskje må ta opp kampen på en annen måte. Nå snakker jeg ikke på forbundets vegne, men personlig mener jeg at når det er fullgode offentlige løsninger, så er dét målet oppnådd. Nå er det vel snart full barnehagedekning over det hele..
Likevel tror hun omsorgsarbeid i hjemmet i framtida vil bli mer verdsatt enn det er i dag. Vi føder færre barn og blir stadig eldre. Dét kan bety at omsorgslønn fortsatt blir en viktig kampasak for Norges Kvinne- og Familieforbund.
- At omsorgsarbeidet i hjemmet må oppvurderes, det er det ikke noe tvil om. Og det tror jeg det vil bli i framtida. Det offentlige kan ikke ta seg av alt i framtida. Det er det ikke nok folk til og det vil bli for dyrt. Men så lenge kvinnene gjør dette gratis, slipper det offentlige unna. Skal alt det som blir gjort i hjemmet synliggjøres i penger, så vil alt falle sammen, sier Ousbey.
Må få mennene på banen
Sørlandet skårer til stadighet dårlig på likestillingsundersøkelser. Kvinner på Sørlandet er oftere hjemme med barn og jobber oftere deltid, enn kvinner andre steder i landet.
Kankje er det ikke så rart at nettopp Norges Kvinne- og Familieforbund er den eneste av de store kvinneorganisasjonene, som på sin nettside har lokale kontaktpersoner både i Aust- og Vest-Agder.
- Nei, det speiler kanskje statistikken. Vi spør oss om hvorfor det er så lav andel av kvinner som jobber fulltid på Sørlandet. Er det fordi de har det godt og er fornøyd med det? Hvorfor skal man absolutt spisse albuene og knuse glasstak, kan man ikke realisere seg på et annet nivå? Det er litt morsomt at slike ting nå diskuteres. Det er hyggelig at de andre verdiene kommer fram, sier Ousbey.
Hun synes fokuset på hvordan man skal få alle kvinner ut i jobb, ikke er noe å mase med.
- Jeg tror jentene finner ut av dette etter hvert av seg selv. Men pappapermisjon er jo kommet nå, og det er veldig bra. Når mennene kommer hjem, skal det nok bli orden både på det ene og det andre.
- Jeg tror vi må mobilisere mennen på en annen måte. Når menn ser hvor strevsomt hjemme-jobbing er, først da blir det verdsatt. Jeg tror kanskje kvinnesaksjobbingen må rettes mot mennene i tiden framover.
For travelt for kvinnekamp
Ousbey er ikke bekymret over at de største kvinneorganisasjonene i Norge har mistet 90 prosent av medlemmene, og at hennes egen forening, som i 1960 hadde 60 000 medlemmer, nå bare har 5 000 medlemmer.
- Jeg mener kvinnekampen i dag har en helt annen karakter. Jeg tror kvinner er opptatt av likestilling, men i dag jobber de fulltid og har i tillegg barn. De har hendene fulle og har ikke tid til organisasjonsarbeid, sier Ousbey.
- Før hadde vi jevnlig organisasjonsmøter der vi tok opp forskjellige tema. Nå finner folk det de ønsker å vite på nettet og i media. Det de vil vite noe om, det googler de.
- Så du er ikke bekymret for kvinnekampens framtid?
- Nei, langt ifra, sier Ousbey.
