– Jeg vil heller reise rundt og spille så mye jeg vil enn å være godtatt og ha to spillejobber i året, sier Bob Kåre.
Han og Stålull er bandets vokalister og gitarister, og også de to som har vært med fra starten i 1991.
Nå kommer jubileumsplaten Rølp, bandets niende utgivelse.
Sammen har Bob Kåre og Stålull tatt turen fra Kvinesdal til Scotsman i Oslo for å snakke om hvorfor bandet som startet som bare tøys og spilte en nachspielsang på en lokal rockemønstring, per i dag har solgt 300.000 plater, spiller 40-60 konserter i året og streames ustanselig på Spotify.
– Det er tidløs humor, mener Bob Kåre.
Låtnekt
Nå er den humoren tidløs i den forstand at det dreier seg om unggutthumor. På sitt mest pubertale men også varige.
For Luxus Leverpostei spiller fremdeles på russetreff.
Stålull gliser og fastslår: Vi er 25 år for alltid.
Avisene har karakterisert albumene med ordbruk som omfatter alt fra kloakk til grisegutter og hån mot menneskeheten, for å nevne noe av det penere. Og de sikter til tekstene for spillemessig er det lite å utsette på bandet.
Luxus Leverpostei (et bandnavn som egentlig er et ballespark til doktorsønnen i Kvinesdal som ikke var fornøyd med leverposteimerket i kjøleskapet på en fest, men ønsket det merket som moren hans kjøpte) byr på låttitler som: Hål e hål, En kjempebæsj, Tampongfest, Sado, Tam Tamil, Ei god gammeldags hore og frem til dagens ferske Pels, Fest på lokalet og Snikk Snakk (gjett hva det rimer på).
På jubileumsplaten så ble de til og med nektet å ha med en låt av plateselskapet sitt, Afrika. Så den har de lagt ut på YouTube i stedet.
Det folk vil ha
– Er det så mye verre når vi sier ting som dette, enn når de gjør det på Roast?, sier Bob Kåre i et alvorlig øyeblikk.
Ellers bekymrer det ham mindre. En gang i tiden var han heavymusiker med hår langt nedover ryggen og drømte om å bli store navn, men innså at folk ikke gadd å høre på seriøs musikk, som han sier.
Hva er det publikum vil ha? Fest, moro og humor. For slik gikk det nemlig etter rockemønstringen nevnt innledningsvis publikum ville ha mer.
Selv om Bob Kåre nærmest hadde protestert og sagt det var tøys.
– 3.000 kassetter ble solgt lokalt i Kvinesdal, så da kom det mer. De første to kassettene ble innspilt i Sarons dal! Men den tredje fikk vi ikke lov til å spille inn der, skyter Stålull inn.
Disse 20 årene har bydd på oppturer som musikkvideoinnspilling i Hollywood, singelinnspilling i Abbey Road-studioet, 300.000 solgte plater, og nedturer da nedlasting og den slags onder kom. Men ikke verre enn at de ifølge Stålull kunne spilt 100 konserter i året om vi ville.
Drite i alt
– Vi har fått kultstatus, og er definert som harry. Derfor vet folk akkurat hva de får når de kjøper musikken vår. De får gode festplater, sier Bob Kåre.
Grisetekstveteranene varmet faktisk opp for nykommeren i så måte, Bjørn Hellfuck, da han kom til Kvinesdal.
Hellfuck uttalte til NTB at det bor en gris i oss alle.
Luxus Leverpostei-gutta mener det handler mer om at det på deres konserter er lov til å drite i alt.
– Hvis alle slår ut håret, er det ingen som skiller seg ut. Da behøver ingen tenke på hva naboen synes dagen etter. De kan synge i vei. Alt er lov på våre konserter, også det å drite seg ut. Det er vanligvis noe som sitter langt inne hos nordmenn det å slappe av og bare ha det gøy, sier Bob Kåre, og legger til: Det er derfor vi har kunnet holde på i 20 år. Folk har det gøy.
