Krypsivet forpester fjordbunnen

Kristiansand kommune bestilte en forskningsprosjekt fra Norsk Institutt for Vannforskning – NIVA, for å se på forholdene rundt Otraledningen og effekten av at denne tar avløpsvann fra industrien på Vennesla og avsig fra Støleheia. Krypsivproblematikken på sjøbunnen ble oppdaget som en uventet bivirkning av dette prosjektet.

Otra hardest rammet på Sørlandet

Otra er den elva på Sørlandet som er hardest rammet av krypsiv. Det er estimert at 8000 dekar av Otra er dekket med planten, hvilket tilsvarer godt over 1000 fotballbaner.

I 2008 fant NIVA store mengder krypsivrester ved utslippspunktet til Otraledningen, i en dypvannskløft helt ute ved Dvergsnestangen. 2011 undersøkte NIVA bunnforholdene fra elveoset og utover i sjøen, og fant store arealer med råttent organisk materiale i bunnsedimentene fra elvemunningen og helt ut til sydspissen av Odderøya.

– Det kommer selvsagt mye krypsiv ned med elva, men at det skulle ha så alvorlige konsekvenser hadde vi ikke tenkt på. Foreløpig påvirker dette ikke vannkvaliteten i særlig grad, men bunnlivet sliter. Det dannes også illeluktende hydrogensulfid, sier Atle Torvik Kristiansen prosjektleder for krypsiv hos Fykesmannen i Vest-Agder.

Vanlig vannplante opp til Troms

Krypsivet er en vanlig plante i elver og innsjøer helt opp til Troms, men det er på Sørlandet den har blitt et alvorlig problem.

– Vi vet ikke om det er klimaforandringer, landbruk eller vannkraft, som gjør krypsivproblematikken større på Sørlandet enn andre steder. Det er nok en kombinasjon, sier Torvik Kristiansen.

Krypsiv formerer seg som skvallerkål

Dess mer krypsiv man har, jo mer vil havne i sjøen. Får krypsivet vokse uforstyrret, kan den tette til elver og vann fullstendig. Den formerer seg på mange måter likt med rotsystemet til skvallerkål, og forgrener seg ut i rosetter.

– Den eneste måten vi kan begrense avleiringen av dødt krypsiv på bunnen av Byfjorden, er å begrense mengden krypsiv oppe i elva. Enkelte steder i elva er situasjonen dramatisk. Noen steder er bade- og båtliv umulig, og ikke minst ødelegger krypsivet gyteforholdene til laksen, forklarer Torvik Kristiansen.

– Vi har ikke noen tiltak på hva vi skal gjøre i Byfjorden. Fra 2014 mister vi mesteparten av finansieringen vår fra Direktoratet for naturforvaltning – DN, hvilket vi ikke helt vet grunnen til, da krypsivproblematikken ikke er er noe som forsvinner om ett, to eller ti år. Da har vi ikke lenger muligheten til å drive forskning og forebygge slik vi gjør i dag, sier Torvik Kristiansen.