NRK Meny
Normal

Kroppsvekten øker

I vår serie med kåserier fra staben ved Universitetet i Agder skal det dreie seg om helse.

Tommy Haugen
Foto: Sigtor Kjetså / NRK

Tommy Haugen er  stipendiat ved institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved UiA.

Han forsker på psykososiale effekter av å være i fysisk aktivitet, særlig for barn og unge mellom 12 og 18 år.

Kroppsvekten øker

SØRLANDSAKADEMIET 6.mars

Av Tommy Haugen

I forbindelse med overgangen fra Høgskole til Universitet, fikk alle ansatte ved Universitetet en flott jakke som julegratiale fra vår arbeidsgiver. Fargen på herrejakken er hentet fra Universitetets visuelle profil og er i en delikat gråblå farge. Uheldigvis for meg er fargen på jakken til forveksling lik fargen på vinterhuden min. Jakken sies å være såkalt ”slim-fit”. ”Slim” er den helt klart, men om noen kaller meg ”fit” dersom de ser meg bruke den, er jeg mer usikker på.

Overvekt og fedme øker i mange land. Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at befolkningens kroppsvekt øker så sterkt og raskt at vi står overfor en global epidemi med store konsekvenser for helse og velferd. En undersøkelse fra Oslo i 2000 viser at 9-åringers gjennomsnittsvekt har økt med tre kilo i løpet av 25 år.

Det er bred aksept for at barn og unge må være mer fysisk aktive. Idrettslagene er viktige i denne sammenhengen. Men når en ser på antall ungdommer som velger seg bort fra idretten gjennom ungdomsårene indikerer det at mange unge ikke føler seg komfortabel med tilbudet de blir gitt. Verdiene, målene og innholdet i tilbudet som legges fram for de unge passer ikke inn i deres egen livsverden. Spørsmålet blir da om en skal kreve at de unge skal tilpasse seg tilbudet, eller om en skal prøve å gi de unge et tilbud som passer til deres egne ønsker og behov.

For den enkelte unge representerer fysisk aktivitet mer enn noen gang et verktøy i den unges egenutvikling. Fysisk aktivitet kan for eksempel gi de unge opplevelse av mestring og glede. Dette forutsetter at en lykkes med aktiviteten og opplever den som meningsfylt. Om det er håndball, snowboard eller noe annet som oppleves meningsfylt, vil variere fra ungdom til ungdom.

Vi vet en del om kvalitetskriteriene som styrer idretten, men vi vet lite om hvordan disse vurderes av den enkelte unge. Innsikt i dette vil være vesentlig hvis målet er å tilrettelegge aktivitet for alle. Gjennom prosjektet ”Moderne ungdom på fritiden” ønsker jeg å finne ut hvilke typer ungdom de faktiske aktivitetstilbudene ”treffer” og hvilke unge disse tilbudene ”ikke treffer”. I tillegg har prosjektet som mål å finne ut hvilke aktiviteter som har potensialet i seg for å matche de inaktives behov og interesser.

Jeg tviler på at så mange av mine kolleger er villig til å bruke en jakke de føler ikke passer til deres behov, smak eller kroppsform, uansett om arbeidsgiveren anbefaler det aldri så mye. Ikke alle kan passe en og samme jakke.