NRK Meny
Normal

Krisetjenester takker Skam

Flere ungdommer enn tidligere er åpne om angst, selvmordstanker og generelle vansker. – Nettserien SKAM skal ha noe av fortjenesten, mener Kirkens SOS.

William og Noora

To forskjellige hjelpetelefoner er enig at det er viktig for ungdom å ha fiktive karakterer man kan kjenne seg igjen i. Her er Noora og William fra sesong 2.

Foto: NRK

Kirkens SOS opplever en økning av unge som tør å snakke om problemene etter at SKAM rullet ut i sosiale medier, nett, mobil og TV-skjermer.

– Kan skyldes Skam

Generalsekretær i Kirkens SOS, Leif Jarle Theis, sier det har vært en økning de siste årene i bruken organisasjonens chat-funksjon. De har ikke så mye informasjon om brukergruppen da alt er anonymt, men de vet at gjennomsnittsbrukeren er under 25 år.

Bymisjonsleder i Bergen, Leif Jarle Theis.

Leif Jarle Theis er generalsekretær i «Kirkens SOS».

Foto: NRK

– Jeg håper økningen kan skyldes at folk føler en aksept rundt det å snakke om livssituasjonen sin. Kanskje skyldes dette åpenheten som vises i Skam, sier Theis.

Over 100.000 unge chatter med krisetjenesten i løpet av året. Mange sliter med angst og selvmordsfølelser. Han mener temaene som blir tatt opp i serien speiler mange av problemene ungdommen på chatten har.

– Det kan være viktig å ha sterke, men sårbare karakterer du kan gjenkjenne deg i. Dette alminneliggjør det å ha problemer. Det hadde i så fall vært en gledelig trend om flere følte det var trygt å snakke om vanskelige ting.

Verktøy for foreldre

Sylwia Obuchowicz

Informasjonssjef i «Alarmtelefonen», Sylwia Obuchowicz.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

I perioden juni i fjor kontaktet ca. 650 personer Alarmtelefonen for barn og unge, disse hadde snittalder på 13–15 år. I 2017 har det i samme periode vært over hundre flere henvendelser.

Informasjonssjef Sylwia Obuchowicz tror hovedgrunnen til den økte åpenheten skyldes at det i de siste årene har vært sterkt fokus på å snakke med barn om vanskelig tema, særlig i offentlig sektor. Likevel mener hun at SKAM kan ha hatt positiv effekt.

– Kanskje det er nettopp i den gruppen at serien har bidratt til å åpne opp, at foreldrene, ved å få et innblikk i de unges liv, får økt forståelse for hva de unge kan streve med og at de i større grad våger å ta opp ulik tematikk og problemstillinger med sine egne barn.

Sylwia Obuchowicz

Videre sier hun at serien absolutt kan ha vært god for mange ungdommer, nettopp fordi mange har kjent seg igjen i de utfordringene de unge har stått i.

Ønsker ikke å leve

Mange av henvendelsene handler om unge som ikke klarer å finne en grunn til å leve. Årsaken til dette mener Theis handler om summen av en livssituasjon, men opplever at noen elementer gjennomgående dukker opp blant de unge.

– Ofte har de relasjonsvansker. De syns det er vanskelig å knytte seg til mennesker. Om disse relasjonsvanskene blir knyttet opp til foreldrene, er feriene svært tunge for barn og unge, sier Theis.

Ofte føler ungdommene som kontakter Kirkens SOS at de har blitt krenket på et vis, press fra forskjellige kanter eller at de er låst i en situasjon de ikke ønsker å være i.