– Vi må ta innover oss alvoret. 4 prosent er ikke et sted å være for et parti som har mye større ambisjoner. Det er farlig nær sperregrensen, sa KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i sin tale til partiets landsstyre fredag.
KrF gjorde det spesielt dårlig i mange røde områder, hvor partiet fra før sto svakt.
– Uavhengig av blått og rødt, som du bruker som begrep, har vi full mulighet til å bygge et landsdekkende parti, som blir enda mer slagkraftig i de delene av landet hvor vi ikke er så sterke i dag, sier Ropstad til NTB.
Ett år etter KrFs retningsvalg mellom rød og blå side i norsk politikk ble kommunevalget den første testen på hvor stor støtte partiets kurs har blant velgerne.
Fasiten viser at KrF gikk tilbake, men ikke bare i de røde områdene. Også på Sør- og Vestlandet gjorde partiet det dårlig.
Frykt mot 2021
Fylkesleder Oluf Maurud i Innlandet peker på at KrF gikk tilbake fra 20 til 8 representanter i regionen. I hans hjemkommune Ringsaker har partiet vært representert siden 1959, men nå er det slutt. Han frykter veivalget kan være forklaringen.
– Det jeg har vært mest kritisk til med veivalget, er at det blir slik at de som er svake fra før, blir enda svakere, sier han til NTB.
– Mot 2021 er jeg engstelig for at det er mange som vil vegre seg for å stå på stand for å jobbe for en regjering de egentlig ikke ønsker. Det er en utfordring.
I røde Trøndelag gikk KrF fra tre til én representant på fylkesnivå.
– Jeg hadde håpet på et bedre resultat, erkjenner fylkesleder Jon Normann Tviberg, som samtidig peker på at partiet også falt tilbake i blå områder.
– Mistet mye kraft
Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold, som sto på rød side, mener partiet har en stor jobb foran seg fram mot 2021.
– Med dette resultatet har vi mistet mye politisk kraft ute i organisasjonen i landet, sier han til NTB.
– I noen deler av landet har vi blitt kraftig svekket. Det er en kjensgjerning. Det kan være andre ting enn veivalget som har spilt inn, men vi kan ikke se bort fra at det har hatt betydning, fremholder han.
Bekkevold ser samtidig en sterk vilje i KrF til å «fortsette å være et landsdekkende parti».
Svakest siden 1937
Ropstads blå side vant fram i retningsvalget, men avklaringen ga ingen umiddelbar uttelling i høstens valg. Det ble partiets dårligste lokalvalg siden 1937.
– Vi har noen bratte oppoverbakker foran oss. Vi kan bare klare det sammen, som et lag, sier Ropstad.
Årets valgresultat er også dårligere enn det Ropstads forgjenger Knut Arild Hareide oppnådde i 2017 med 4,2 prosent.
– Vi har dessverre gått tilbake ganske jevnt over hele landet. Men det er stor forskjell på å gå fra fire til tre enn fra en til null. Heldigvis er det ikke så mange steder vi har gått fra en til null, sier Ropstad.
Politikkutvikling
Ropstad vil nå bruke ressurser på å finne gode personer og miljøer fram mot 2021 og 2023, og han vil bruke «tid, krefter og penger på å bygge organisasjon og parti».
– Vi må bli bedre på politikkutvikling. Vi må både fronte den politikken vi har, få gjennomslagene i plattformen omsatt til politikk, men også utvikle enda bedre politikk.
Han trekker fram fritidskort, barnetrygd, bistand og landbruk som saker som gjør at folk stemmer KrF.