– Då vinteren kom var omtrent alle døde. Eg kjenner ingen annan grunn enn at det må vere dei store aluminium- og tungmetallutsleppa som kjem frå veganlegget til Statens vegvesen, seier blåskjeldyrkar Per Christian Hoelfeldt Lund til NRK.
Han har levd av blåskjelproduksjon i ti år. Men i fjor byrja altså skjella å døy. Fleire bekkar som renn ut av sjøen kjem frå det største deponiet for sulfidhaldig stein etter E18-utbygginga.
Oksygenfritt vatn
– Dette giftige vatnet tek livet av algar. Det gjer at algar, som elles skulle ha vore mat for skjella døyr, søkk til botnen og lagar oksygenfritt vatn, seier han.
Norsk Institutt for Vannforskning (Niva) har prøvd å åtvare Statens vegvesen. Dei har utarbeidd fleire rapportar på oppdrag frå vegvesenet, med klare tilrådingar om å dekke deponia med minst eit par meter leire og jord. Det har ikkje skjedd.
– Sylfidsteinen er litt skummel. Når den kjem til luft oksiderer den og det vert danna svovelsyre. Den tek med seg aluminium og tungmetall og renn ut i bekkar og innsjøar, seier seniorforskar i Niva, Atle Hindar.
– Her ser vi det ligg heilt ope og vidare utover deponiet er det vel berre nokre få centimeter med jord, seier han.
Avvist av vegvesenet
Dei som lever av havet har kravd 250 000 kroner i erstatning av vegvesenet, men har blitt avvist med argument om at ein rapport som undersøkte anlegget i 2011, ikkje fann skadeleg mengde metall.
Men i rapporten vart det ikkje mål aluminium, som no er synleg som kvite partiklar i vatnet.
I den siste rapporten som er utarbeidd for Statens vegvesen står det mellom anna følgjande:
«Det var 18 mg/l labilt aluminium i gjennomsnitt, saman med mykje tungmetallforurensning. Dette er ekstreme verdiar av labilt og giftig aluminium, med 1000 gonger nivåene som sjåast å kunne gi skadeverknader på fisk og botndyr.»
Nektar å stille til intervju
Statens vegvesen vil ikkje stille til intervju, men skriv i ein e-post til NRK at dei held seg til Fylkesmannen sitt krav og at dei vil prøve å betre verdiane med lut og asfaltering av deponia.
Niva trur dumping av sulfidhaldig stein og avrenning som følgjer med, vil gi konsekvensar i overskodeleg framtid.
– Då snakkar vi faktisk om nokre hundre år. Dette er ikkje over i morgon, neste år, eller om ti år, seier Hindar.
– Er det for seint?
– Det er nok ikkje det. Det som er heilt openbart er at det vil koste om ein skal gjere det skikkeleg. Anten å dekke til skikkeleg eller behandle avrenningsvatnet skikkeleg, seier han.