Kommuneoppløsning vil koste inntil 400 millioner kroner: – En støyt de må ta

I ettermiddag la Statsforvalteren i Agder fram rapporten som forteller hva en kommuneskilsmisse i Kristiansand vil koste og hva som blir konsekvensene.

– En eventuell deling vil kunne innebære betydelige kostnader, både økonomisk og menneskelig, opplyser Statsforvalter Gina Lund til NRK.

Statsforvalteren har gjort et grovt anslag av kostnadene for deling. Det er basert på søknaden fra Ålesund kommune som er i en lignende prosess.

– Det viser kostnader knyttet til deling på mellom 250 og 400 millioner, opplyser Gina Lund.

– Vil du kommentere det tallet?

– Det er et stort tall. Det er et kunnskapsgrunnlag vi har lagt frem i dag som vurderer konsekvenser, men vi tar ikke stilling til om det er verdt det. Det er et spørsmål for våre folkevalgte.

Ingen god idé

Sigmund Bøhn-Andersen fra Søgne tror det blir dyrere enn 400 millioner å splitte kommunene.

– Jeg syns ikke det høres ut som noen god idé å skulle gå tilbake og reversere ting når man har kommet såpass langt. Jeg håper de bevarer og bygger videre på det de har begynt på, sier han.

Samboerparet Monica Repstad Tveit og Hans Erik Kristiansen er uenige om hvorvidt Søgne burde bli en egen kommune igjen eller ikke.

– Jeg tenker dette er en støyt de må ta fordi jeg mener Søgne skal være Søgne og ikke Kristiansand kommune, sier Tveit.

Hun mener flere kommunale tjenester har blitt dårligere.

– Folk som sliter med å komme seg på Nav i Søgne, må nå komme seg til Kristiansand.

Samboer Kristiansen synes 250–400 millioner høres ut som et vanvittig beløp å betale for oppsplitting.

Tre år i uvisshet

Rapporten slår fast at en deling vil være krevende.

«Arbeidet med å gjennomføre en deling av Kristiansand kommune og opprette to eller tre nye kommuner vil være et meget stort, komplekst og kostbart prosjekt, står det i rapporten.»

Det står også at det er en risiko for at kommunens kritiske tjenesteleveranser blir berørt under en eventuell deling.

«Den nærhet og kjennskap man internt hadde til hverandre og til innbyggerne i de gamle kommunene, og som mange fremhever betydningen av, vil det ta tid å reetablere.»

Statsforvalteren trekker også frem at tre år i uvisshet om hva som skjer med hvilke tjenester, hvem som skal jobbe med hva og hvor, vil være krevende for de som arbeider i organisasjonen.

«Usikkerheten kan gjøre at flere ser seg om etter andre jobber og det vil kunne svekke mulighetene for rekruttering. Å bygge opp nye staber med god kompetanse tar tid.»

Uenige aksjonister

Sigurd Berge-Aasen og Erik Spieler er uenige om Søgne bør bli egen kommune igjen eller ikke. Berge-Aasen er for og Spieler imot.

De leder hver sin aksjonsgruppe.

Berge-Aasen i «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake» mener dagens rapport er svært gode nyheter.

– Den viser at Søgne og Songdalen fint kan klare seg på egen hånd som kommuner. Akkurat slik vi har sagt, sier han.

Erik Spieler i folkeaksjonen «Ja til Søgne i Kristiansand» mener rapporten viser at en oppsplitting blir altfor kostbar.

– Jeg mener vi heller bør bruke anledningen til å bygge gode tjenester i Kristiansand kommune, sier han.

Kan stå på egne ben

Statsforvalteren peker også på at en kommunedeling generelt sett ikke er enklere enn sammenslåing, heller tvert imot.

«Dagens utfordringsbilde med krigen i Ukraina og dertil hørende migrasjon- energikrise, klima og naturkrise samt økonomisk mer usikre tider kaller på robusthet og gjør ikke kommunedeling enklere.»

Men Statsforvalteren slår også klart fast i kunnskapsgrunnlaget at både Søgne og Songdalen kommune kan drives som egne kommuner.

– Vi legger frem ganske gode tallvurderinger på både hva det koster å dele, men også hva som er grunnlaget for videre økonomisk drift.

Statsforvalteren har tatt utgangspunkt i det kommunale inntektssystemet i dag og beregnet kostnadsbildet.

– Både Søgne og Songdalen var før sammenslåingen ikke spesielt små kommuner på Agder, og kommuner som var veldrevne, sier Lund.

Statsforvalteren sier det er mye forberedelse som må ligge til grunn før en eventuell deling.

– Slik vi ser det er det to aktuelle tidspunkt for en eventuell kommunedeling og det er 1. januar 2026 og 1. januar 2028, sier Lund.

Ordfører mot folkeavstemning

Ordfører i Kristiansand Jan Oddvar Skisland (Ap) møtte i dag statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), i forkant av rapporten som tar for seg konsekvensene av å dele Kristiansand.

– Vi har jo vært ganske uenige omkring dette så det var greit å få avklart de posisjonene før vi får rapporten i dag. Det er grei respekt for at vi har ulike meninger om dette.

Skisland ønsker ikke folkeavstemning om en eventuell splittelse av Kristiansand kommune.

– Vi tror det ødelegger den gode utviklingen som Kristiansand kommune er i.

Kristiansand Arbeiderparti er mot oppsplitting av kommunen.

Gruppeleder Kenneth Mørk i Kristiansand arbeiderparti opplevde at statsministeren har forståelse for standpunktet.

– Vi opplevde ikke å bli presset til å gjennomføre folkeavstemning om oppløsning, sier Mørk til NRK.

Regjeringen gikk imot lokalpolitikerne

Det var 1. januar 2020 at de tidligere kommunene Songdalen, Søgne og Kristiansand ble slått sammen til én ny kommune.

Det kommunale giftermålet ble gjennomført med tvang ettersom kommunestyret i gamle Søgne stemte mot sammenslåing i 2016.

Siden den tid har folk i Søgne, og til dels Songdalen, kjempet hardt for å få oppløst den nye kommunen. I februar i fjor sendte aksjonsgruppa i Søgne 2000 underskrifter til regjeringen med krav om folkeavstemning for å få kommune sin tilbake.

Det folkelige engasjementet ble lyttet til av regjeringen. I juni bekreftet kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) at det skulle holdes folkeavstemning i 2023.

Samtidig fikk Statsforvalteren i Agder i oppdrag fra departementet å utrede konsekvensene av en deling av Kristiansand kommune.

– Vi har jobbet mye med å lage et godt kunnskapsgrunnlag hvor alle som har villet det har blitt hørt, fortalte Statsforvalter i Agder, Gina Lund i forkant av fremleggelsen.

Målet er at det blir en kunnskapsbasert diskusjon.

– At vi diskuterer realiteter og at vi vil hverandre vel, sier Lund.

Rapporten skal opplyse både pris og konsekvenser for en oppsplitting av Kristiansand kommune.

Steile fronter

Regjeringens ja til nye folkeavstemning fikk Ap-ordfører Jan Oddvar Skisland til å steile. Han kalte beslutningen et tillitsbrudd og et brudd på den politiske plattformen til regjeringen.

Om Søgne kommune skal gjenoppstå blir nå trolig opp til innbyggerne. Etter at rapporten er lagt frem kan det bli enten en folkeavstemning, innbyggerhøring eller meningsmåling. Særlig i gamle Søgne kommune buldrere det om dagen.

– Nå har vi fått gehør for at sammenslåingen aldri skulle skjedd. Regjeringen har gitt oss medhold og vi skal få lov til å ha en folkeavstemning, sier Sigurd Berg Aasen i gruppa «Vi som vil ha Søgne kommune tilbake».

Han kjemper for en skilsmisse, uansett hva den måtte koste. Andre jobber hardt for at storkommunen skal få bestå.

– Det er opprivende. Frontene har vært ganske steile, sier Erik Spieler i folkeaksjonen «Ja til Søgne i Kristiansand».

– Jeg tror vi heller skal stå sammen, om å bygge opp nye Kristiansand kommune på en best mulig måte, sier Spieler.

Enorm interesse

Interessen for rapporten har vært enorm forteller Statsforvalter Gina Lund.

– Hele embetet føler på at dette er noe som mange er interessert i. Vi har vært opptatt av at alle skal bli hørt.

Arbeidet har tatt et halvt år og har resultert i en rapport på 280 sider.

– Dette er et forsøk på å lage et ordentlig kunnskapsgrunnlag og et faktagrunnlag for hva som vil være konsekvenser av en eventuell deling.