Hopp til innhold

Stemmer for første gang i et demokrati: – En stor gave

Kin Kee Pai kom til Norge fra Myanmar i 2016. I år stemmer hun for første gang i et demokratisk land.

Kin Kee Pai i valglokalet

Kin Kee Pai på 17.mai i år. Hun er glad for å bo i et land hvor hun får bruke stemmeretten sin.

Foto: Privat

– Det er spennende. Jeg synes det er veldig viktig at vi bruker stemmeretten vår, sånn at vi kan påvirke samfunnet vi lever i, sier Kin Kee Pai.

Pai kom til Norge og den lille bygda Froland i Agder for 7 år siden, men bor for tiden i Trondheim der hun studerer psykologi ved NTNU.

Hun har stemt én gang tidligere i livet, i hjemlandet Myanmar. Men hun opplevde det ikke som et reelt valg.

– Da jeg stemte for første og eneste gang i Myanmar, følte jeg at jeg måtte velge mellom svart og hvitt, mellom diktatur og dem som hadde et ønske om å jobbe for folk. Men her i Norge så tenker jeg at alle vil jo jobbe for folket, så vi må velge hvem vi syns har best politikk.

Lavere valgdeltakelse blant innvandrere

Valgdeltakelsen blant flerkulturelle er lavere sammenlignet med norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn.

I 2019 stemte 45 prosent av de med innvandrerbakgrunn. I den øvrige befolkningen stemte 70 prosent.

– Det er jo så viktig og en stor gave. Det er en mulighet og samtidig et stort ansvar. Å delta i lokalsamfunnet og i den demokratiske prosessen er den beste invitasjonen til inkludering og integrering, sier Josef Hæier.

Han er leder av Innvandrerrådet i Arendal, som jobber målrettet med å mobilisere personer med innvandrerbakgrunn til å stemme.

– Vi snakker med voksenopplæringen, samt lag, foreninger og organisasjoner med flerkulturelle for å prøve å motivere. Vi kontakter ledere og ildsjeler, og bruker også sosiale medier.

Josef Hæier, leder av Arendal innvandrerråd

– Det spiller jo ingen rolle hvilket parti man stemmer på, det aller viktigste er å bruke stemmeretten, sier Josef Hæier. Han er leder av Innvandrerrådet i Arendal og kommunestyrepolitiker.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg trenger man ikke å være norsk statsborger for å stemme, slik man må ved stortingsvalg. Det holder at man har vært registrert som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen, og at man er over 18 år.

Men mange som har flyktet fra hjemlandet sitt har ofte en annen oppfatning av politikk, forteller Hæier.

– Mange steder er politikk forbudt, og kun for de som har makt. Her i Norge er det tvert imot.

Skolevalg

Ved Arendal voksenopplæring har de arrangert skolevalg i mange år, og senest forrige fredag.

Studenter deltar aktivt som valgfunksjonærer, tellekorps og vakter, i tillegg til å avgi sin stemme.

Elever ved Arendal voksenopplæring, skolevalg

Elevene ved Arendal voksenopplæring deltar aktivt i skolevalget som funksjonærer, tellekorps og vakter, i tillegg til å avgi sin stemme.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Samfunnskontakt Hilde Mjøs sier det er en viktig del av læreplanen og integreringen å skulle lære om det demokratiske systemet i Norge.

– Det viktige for oss er at dette kan være med på å trygge folk til å forstå hva som skjer, men også til å bruke stemmeretten sin når de har mulighet til det.

Ved skolen er det 300 studenter fra mange ulike land, som er helt annerledes enn Norge når det gjelder valg og demokrati.

Mjøs tror den lavere valgdeltakelsen blant innvandrere i Norge kan skyldes for dårlig informasjon og kommunikasjon.

– Men noen kommer også fra land hvor politikk er farlig, skummelt og hvor politikk kan ta liv.

Samfunnskontakt ved Arendal voksenopplæring, Hilde Mjøs.

Samfunnskontakt ved Arendal voksenopplæring, Hilde Mjøs, viser stemmelokalet ved skolevalget.

Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK

Fritt valg

En annen som har stemt for første gang er Abraham Naing Naine.

36-åringen flyktet fra Myanmar til Norge for 17 år siden.

Nå bor han i Froland med kone og barn.

Han har hatt mulighet til å stemme ved flere valg tidligere, men har ikke gjort det.

– Jeg har ikke vært så veldig flink til å lese om de forskjellige partiene, så da følte jeg at jeg ikke kunne stemme. Men i år har jeg lest litt, så da tenkte jeg å stemme.

Da Nain flyktet fra Myanmar var det en militærgruppe som styrte landet. Slik er det også i dag.

– Det er stor forskjell på Myanmar og Norge. Her i Norge kan man stemme på hva man vil.

Han var spent før han skulle avlegge sin første stemme, men stoler på systemet.

– Det er trygt å levere min stemme i Norge. Det blir ikke noe feil. De kan ikke «miste» min stemme, så min stemmer teller, faktisk.

Abraham Naing Naine stemmer for første gang

Abraham Naing Naine har stemt for første gang i livet.

Foto: Abraham Naing Naine / privat

– En kjempemulighet

For Kin Kee Pai har det meste dreid seg om skolestart den siste tiden.

Men hun har fulgt med på politiske debatter, og har klare tanker om hvilke saker som er viktig for henne.

– Som mor så tenker jeg det er veldig viktig med familie- og skolepolitikk. Og siden jeg studerer psykologi så er jeg også interessert i helsepolitikk.

I motsetning til situasjonen i hjemlandet Myanmar, har hun stor tillit til det norske valgsystemet.

– Her i Norge så er vi sikre på at stemmeretten vi bruker, teller.

I dag slapp hun stemmeseddelen i urnen.

– Jeg tror det er den mest effektive måten å påvirke samfunnet. Det er en kjempemulighet, faktisk, å kunne få lov til å stemme.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

NRK Sørlandet
Spiller nå
60 meter langt kunstverk 01:10
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 04 1,89 kr
Dyrest kl. 18 4,29 kr

Strømkostnader nå

Med strømstøtte

  • Steke pizza 0,7 kr 25 min.
  • Dusje 6,5 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Okt 2022 – okt 2023
    + 8,5 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2023
    + 5,5 %