Røde Kors-telefonen har hatt en kraftig økning i antall saker om tvangsekteskap fra Sørlandet, men det gjenspeiler seg ikke hos barnevernet.
Leder av Barnevernsvakta i Kristiansand, Monica Brunner, er overrasket over hvor få tilfeller som rapporteres til Barnevernsvakta.
- Vi må få bedre ordninger som kan hindre at tvangsekteskap skjer, sier hun.
- Får beskjed for seint
Barnevernsvakta er kommunens mottakssentral når barn og unge under 18 år har problemer. Brunner vet at tvangsekteskap forekommer, men barnevernet får sjelden beskjed tidsnok til å hindre ekteskapene.
- Jeg tror vi får den informasjonen vi trenger for seint. Vi får beskjed når tvangsekteskapet allerede har skjedd, sier Brunner.
- Må ikke hjelpeapparatet da gå aktivt ut og etterlyse informasjon?
- Jeg tror mye handler om tillit. Disse unge jentene må ha tillit til at det finnes systemer som kan håndtere problemet når de kommer med en bekymring om at de skal tvangsgiftes.
- Må koordinere kunnskapen
Minoritetsrådgiver Lene Biørn mener kunnskapen om tvangsekteskap bør koordineres bedre Kristiansand.
- Det er mange i hjelpeapparatet som kan mye om tvangsekteskap, men det mangler en systematisering av kunnskapen, sier hun.
I Drammen og Stavanger - byer som Kristiansand liker å sammenligne seg med - har det hittil vært satset på ressursteam og egne prosjekter rettet mot tvangsekteskap. Fungerende helse- og sosialdirektør i Kristiansand, Arild Rekve, vil ikke love egne ressursgrupper i Kristiansand.
- Vi må ruste opp det ordinære hjelpeapparatet, slik at vi har ett oppegående apparat som kan takle alle utfordringer når barn og unge har problemer, sier Rekve.
I neste uke møtes minoritetsrådgiver i ImDi, Lene Biørn, og flere ledere i Kristiansand kommune å diskutere mulige virkemidler mot tvangsekteskap.
- Vi må hele tiden utvikle oss og bli bedre. Derfor setter vi tvangekesteskap på dagorden for alle lederne i vår sektor, sier Rekve.