Klar for comeback i politikken fire år etter sønnen ble drept

Siden terrorhandlingene den 22. juli 2011, har det vært mange tunge tak for Arbeiderpartipolitikeren fra Kristiansand.

– Jeg har mange ganger sagt at hvis jeg skulle levd disse fire årene om igjen, så tror jeg ikke at jeg hadde fikset det, sier han.

Blattmann forteller om hvordan enkle gjøremål ble til store problemer.

– Det å miste et barn er ekstremt belastende, både for psyken din, forholdet i familien og forholdet til omverdenen. Plutselig blir den enkleste hverdagslige ting vanskelig å gjennomføre. Sorgen overskygger alt. Verden rullet videre, men for oss stoppet den opp.

Sjokkerende nyheter

22. juli 2011 er Trond Henry Blattmann hjemme i Kristiansand. Som mange andre sitter han og ser på Tour de France på TV. Thor Hushovd er med. Det er spennende.

Under siste etappe blir sendingen avbrutt. Nyheten om at det har vært en eksplosjon i regjeringskvartalet i Oslo, ruller over skjermen.

Blattmann blir bekymret. Han har nettopp sluttet i jobben som politisk rådgiver i Fornyings- og administrasjonsdepartementet i Oslo. Tidligere kolleger kan ha blitt rammet. Han begynner å ringe for å høre hvordan det har gått med dem.

Etterpå får han besøk av avisen Fædrelandsvennen. Blattmann stiller opp til intervju. Få minutter etter, får han telefonen som har svidd seg inn i minnet.

Siste samtale med Torjus

Det er sønnen Torjus som ringer. Han er på AUFs leir på Utøya.

– Han sa: Pappa, pappa, det er noen som skyter på oss her ute. Jeg ble helt satt ut. Det er en setning som ingen foreldre forventer å høre, sier han.

Torjus sier at han har gjemt seg sammen med noen andre. Han spør faren om hva de skal gjøre. Faren sier at de må gjemme seg godt og ta vare på hverandre.

Blattmann hadde aldri vært på Utøya. Han visste ikke hvordan terrenget var eller hvor langt ute øya lå.

– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg rådet dem til legge på svøm. Jeg visste ikke at det var så kort vei til land.

Dagen da alt ble svart

Blattmann ringer politiet. Det tar en stund før han kommer gjennom. Hele situasjonen er uvirkelig. Blattmann og kona bestemmer seg for å kjøre til Utøya. Underveis følger de med på nyhetene på radio.

– Vi fikk høre tall på antall drepte, tall som var så hinsides at vi ikke orket å høre på lenger. Vi måtte bare skru av.

På veien møter de politibiler og ambulanser. De må gjennom flere sperringer. Klokken halv to på natta er de framme ved Sundvollen hotell, møtestedet for pårørende.

Etter hvert finner de fram til en tavle med navn på overlevende. Torjus navn er ikke på lista.

Blattmann begynner å ringe til de nærmeste sykehusene i håp om at de vet noe. Han legger igjen informasjon om sønnens alder og utseende. Det kan jo hende han ligger skadet og ikke kan gjøre rede for seg.

77 mennesker mistet livet under terrorangrepene den 22. juli 2011, 69 på Utøya. Torjus var en av dem.

• MINNETAVLE: Disse ble drept den 22. juli

– Vi hadde dratt til Sundvollen for å hente Torjus hjem. Slik ble det ikke. Verden ble kullsvart, sier Blattmann.

Blir leder for støttegruppa

En måned senere, den 21. august, blir Nasjonal støttegruppe etter 22. juli hendelsene opprettet. Blattmann får spørsmål om å bli leder.

– Jeg måtte spørre meg selv: Hva ville Torjus ha ønsket? Jeg er helt sikker på at han ville ha sagt: Det synes jeg du skal gjøre, pappa.

For Blattmann ble det avgjørende. Han valgte å ta oppgaven.

• LES OGSÅ: Minnet om sønnen gjør ham sterk

Støttegruppa skulle sørge for at ofre og pårørende fikk den hjelpen de trengte. Det var mye å ta tak i. Blattmann ble støttegruppas ansikt utad. Det var han som stilte opp til intervju for å tale støttegruppas sak.

– Det er et verv som har krevd mye både når det gjelder arbeid og konsentrasjon. Det har ikke vært en åtte til fire-jobb. Den første tiden jobbet jeg døgnet rundt.

Gjennom arbeidet har han møtt mennesker i sin dypeste sorg og han har fått erfare at det slett ikke er noen selvfølge at de får den hjelpen de trenger. Han har sett skrekkeksempler på ting som ikke fungerer i samfunnet.

– Skjønner ikke hvor hatet kommer fra

Til tider har jobben vært ekstra utfordrende. Støttegruppa har fått kritikk for å ikke ha ivaretatt medlemmene. Det førte til at noen valgte å melde seg ut og opprette en ny støttegruppe.

Det som har vært virkelig vanskelig å takle, har vært trusler mot medlemmer og styremedlemmer i støttegruppa. Blattmann selv har fått fire trusselbrev.

Han stiller seg helt uforstående til at noen kan gjøre noe sånt mot mennesker som har mistet et barn eller fått hjem et traumatisert barn.

– Jeg skjønner ikke hvordan mennesker kan vise et sånt hat. Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra. Jeg forstår det ikke.

• LES OGSÅ: Mottok trusselbrev med hundedritt i posten

– Arbeidet har vært egenterapi

Selv om arbeidet har vært krevende, har det hjulpet Blattmann.

– Når livet stopper opp, kan det å delta i sosiale aktiviteter og arbeidsliv blir en kjempestor bøyg. Det å komme seg ut av stoppen og over i handlekraft er vanskelig. For meg hjalp det å begynne å jobbe i støttegruppa. Det har vært en form for terapi.

Det ble tre og et halvt år som leder av støttegruppa. Blattmann sluttet som leder den 22. mars i år.

Nå er han tilbake i politikken.

Tilbake som politiker

I desember i fjor ble han valgt til Kristiansand Arbeiderpartis 2.-kandidat til kommunevalget 2015.

– Det har vært et vakuum å ikke kunne jobbe med nærpolitikk. Politikk har vært en stor del av min hverdag i mange, mange år.

Familien har sterke røtter i Arbeiderpartiet. På 80-tallet ble hans mor, Aud Blattmann valgt inn på Stortinget. I perioden 1985–2001 var hun stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Vest-Agder.

Oppveksten var preget av familiens politiske engasjement. Som sin mor og generasjoner før henne, fant Blattmann sin plass i Arbeiderpartiet.

Sønnen Torjus fulgte i farens fotspor. Han gledet seg til AUF-leiren på Utøya. Det var årets høydepunkt.

En forandret mann

Drøye fire år etter at sønnen endte sitt liv på Utøya, sier Blattmann at han er en annen mann enn han var før den 22. juli 2011.

– Jeg har fått innsikt i ting jeg aldri trodde jeg skulle få innsikt i. Jeg tror disse fire årene har gjort meg klokere. Jeg har lært mye om meg selv, familien min og om menneskene rundt meg. Jeg har lært at det bor mye mer i et menneske enn det man skulle tro, både av beslutningsevne, krefter og stayerevne.

I dag gleder han seg over å få være med på å påvirke beslutninger som skal tas i samfunnet. Han håper at han får brukt sine erfaringer i rollen som politiker.