Det hele starte med en semesteroppgave i faget «menneske, samfunn og sykepleie» ved Universitetet i Agder. Hanna Skjelbred Nygaard leverte inn oppgaven sammen med studievenninnene Ida Lovisenro og Ingeborg Kobro Hjort.
– Uforståelig
– Vi hadde hjemmeeksamen – gruppeeksamen – og fikk karakteren B. Vi ønsket en begrunnelse av karaktersettingen fordi vi trodde at vi kanskje kunne ha fått en A, sier Nygaard.
– Vi hadde hørt at det var en sterk B. I tillegg var snittet i klassen veldig høyt. Nesten alle fikk A eller B. Vi klagde, og fikk da F – eller stryk.
De tre studentene reagerte med sjokk.
– Dette forsto vi virkelig ikke!
– Noe galt med systemet
Kai Steffen Østensen er daglig leder i Studentorganisasjonen i Agder.
Foto: Studentorganisasjonen i AgderStudentorganisasjonen i Agder har fulgt saken siden i vår. Daglig leder Kai Steffen Østensen er svært overrasket over karakterraset fra B til stryk.
– Når du først får en B, og ender opp med karakteren F etter å ha klaget, er det noe galt med systemet, sier Østensen.
– Sensorene kan hver for seg gjøre en god jobb. Men når det mangler en lokal sensorveiledning, altså noe som forteller hvordan nivået skal være, da har universitetet et problem.
– Uheldig sak
Studiedirektør ved UiA, Greta Hilding, skulle gjerne vært saken foruten.
– Også vi synes dette er en uheldig sak. De fleste som klager på sensuren, blir stående med den samme karakteren. Og det er flere som går opp i karakter enn de som går ned.
– Men det etterlyses en såkalt lokal sensorveiledning som mange andre universiteter har?
– Styret vårt vedtok i juni at vi skal jobbe for å få det. Normalt skal det foreligge en sensorveiledning.
– Tilfeldigheter?
Ida Lovisenro, Ingeborg Kobro Hjort og Hanna Skjelbred Nygaard har tatt opp faget de strøk i – og har igjen fått karakteren B. Men de synes det er ille at karaktersystemet kan slå ut slik det gjorde for dem.
– Det er skummelt. For hva legger de i en karakter? Det virker helt tilfeldig når én sensor kan gi B og en annen gir F, sier Nygaard.
