Kjendis-sexolog ber om ny ordning: – Ikke alle ønsker en vagina

Enkelte transpersoner ønsker å fjerne testikler, men beholde penis. Det vil lege og professor Esben Esther Pirelli Benestad gjøre mulig i Norge.

Esben Esther Pirelli Benestad

KRITISK: Lege og professor ved Universitetet i Agder, Esben Esther Pirelli Benestad, etterlyser et eget tilbud for transpersoner som ønsker å fjerne testikler, men beholde penis.

Dagens ordning går ut på at man fjerner både testikler og penis. Det blir for snevert, mener den kjente sexologen.

I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ber Benestad om en utvidelse av de kirurgiske mulighetene for transpersoner.

– Testikkelfjerning er ingen stor eller komplisert prosedyre, men det finnes ingen særskilte regler for om man ønsker å fjerne testikler etter eget ønske, skriver Pirelli.

Slik regelverket er i dag, er det vanligvis i forbindelse med kreftbehandling at pasienter har mulighet til å kun fjerne testiklene.

Stopper testosteron

Ønsket om å bare fjerne testikler, og ikke penis, handler først og fremst om å blokkere produksjonen av testosteron uten bruk av medisiner, ifølge Benestad.

Sexologen forklarer at personer som ble født med hankjønn ved fødselen, og som ønsker å justere kroppen i en mer kvinnelig retning, ikke nødvendigvis ønsker å konstruere en vagina.

– Det er vanskelig å konstruere en vagina, og ikke alle ønsker det, rett og slett fordi deres seksualitet ikke retter seg mot menn. Testiklene er imidlertid i veien fordi de er grunnlaget for testosteron som må blokkeres. Med testiklene borte, slipper en medikasjoner.

Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI) er positive til forslaget fra Benestad.

– Vi mener at individualisert tilpasset behandling er helt nødvendig, både for å fremme best mulig helse, og for å unngå overbehandling. Personer med kjønnsinkongruens er en veldig heterogen gruppe, med veldig forskjellige behov, sier leder Mathilde Decaen.

– PKI kjenner til transpersoner i Sverige som har utført denne operasjon og som har det veldig fint, legger hun til.

Mathilde Decaen, Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI)

Mathilde Decaen er leder for Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI)

Foto: Privat

«Streng og konservativ»

I Norge er det Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus som har ansvar for å drive pasientbehandling for transseksualisme.

Flere transpersoner ønsker imidlertid ikke å ha noe med det nasjonale behandlingstjenesten å gjøre, ifølge Benestad, som beskriver situasjonen som «skandaløst dårlig».

De har tidligere fått kritikk etter at de på kort tid endret reglene for behandling, noe som skapte sterke reaksjoner og stor usikkerhet blant transpersoner i Norge.

– NBTS-avdelingen på Rikshospitalet har over år pådratt seg et rykte for å være et sted der personer som opplever kjønnsinkongruens i stor grad opplever å ikke bli forstått, men diskriminert og høyst urimelig behandlet, mener Benestad.

Mange oppfatter NBTS som «streng og konservativ», svarer leder Kim Tønseth.

– Men det er viktig for oss at vi behandler de pasientene som vi vet har nytte av behandlingen – noe annet er livsfarlig, sier Tønseth, som også er klinikkleder for Hode, hals og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus.

Behandlingstjenesten har per i dag ingen prosedyrer som går ut på at pasienter kun får fjernet testikler.

– Er dette noe dere vurderer å begynne med?

– Nei, svarer Trønseth.

Venninnegjengen til Em (midten)

Se reportasje om 14 år gamle Em Schuff som føler seg som jente noen dager, som gutt andre, eller helt kjønnsnøytral.