– Det jeg gjør som kirurg skal tåle dagens lys. Jeg engster meg ikke for å bli etterforsket av politiet. Pasienter må gjerne anmelde meg, sier Roland Ruiken.
Han har jobbet som kirurg i mer enn 30 år, og de siste syv årene ved Sykehuset Østfold.
Ruiken reagerer på Legeforeningens utspill om at pasienter ikke bør politianmelde etter feilbehandlinger.
Reaksjonen kommer i forbindelse med at en ny Flekkefjord-lege er siktet av politiet.
– Jeg tror ikke samfunnet er tjent med amerikanske tilstander, hvor det i utstrakt grad rettes søksmål mot leger. Vi har et reaksjonssystem som Helsetilsynet ivaretar, sa president Anne-Karin Rime til NRK torsdag.
Kirurgen fra Østfold er uenig.
– Det er norsk lov, og en rettighet som borgerne har. Jeg har ingen problemer med det.
– Må vurdere egen kompetanse
Kirurgen har selv opplevd at pasienter har klaget på operasjoner han har stått for. Sakene har blitt sendt videre til Helsetilsynet. Det har ikke vært funnet behandlingsfeil, ifølge Ruiken.
– Og jeg har ikke engstet meg for at politiet vil dømme meg. Beslutningene jeg tar er gjennomtenkte, og jeg konfererer med kolleger hvis jeg er usikker på hva den beste behandlingen er.
Ruiken jobber som kirurg ved gastrokirurgisk avdeling på Sykehus Østfold.
– Hvis noe er utenfor mitt kompetanseområde, formidler jeg det videre. Det er helsepersonells plikt å vurdere egen kompetanse, sier han.
«Naming, shaming and blaming»
NRK har også blitt kontaktet av flere andre leger som er uenige med Legeforeningen. De har ikke ønsket å stå frem i denne artikkelen.
– Det vil alltid være leger som er uenige med det vi sier. Slik det skal være, sier president Anne-Karin Rime i Legeforeningen.
Foreningen står fast på at strafferettslige reaksjoner er et dårlig virkemiddel for å forebygge feil i helsetjenesten.
– En kultur for «naming, shaming and blaming» vil skape frykt for å gjøre feil. Vi må heller jobbe enda mer for at meldinger om uheldige hendelser og avvik brukes som informasjonskilde for kontinuerlig lærings- og forbedringsarbeid, mener Rime.
Den eneste som får saken i retten
Tidligere pasient Svein Are Auestad mener det er nødvendig at feilbehandlinger ender i rettssystemet.
Han ble selv feiloperert for tre år siden av lege Jerlan Omarchanov. Legen er tiltalt for brudd på helsepersonelloven, og rettssaken mot ham starter i slutten av august.
– Systemet har blitt sånn at legene kan gjøre som de vil. For frem til nå har det ikke fått noen konsekvenser for de, mener Auestad.
Brudd på helsepersonelloven har en maksimumsstraff på tre måneders fengsel.
Auestad valgte ikke å anmelde saken fordi han opplevde det som for belastende. Det var politiet som anmeldte Omarchanov, og senere tok ut tiltale.
– Det var bra at de gjorde det. Jeg har tenkt mye på det i ettertid. Det er nødvendighet sånn som saken har blitt.
Auestad viser til at han er den eneste av pasientene legen har feiloperert, som får saken sin for retten.
Det er fordi hans sak var den eneste av de politianmeldte sakene som havnet innenfor foreldelsesfristen.
– For godt beskyttet
Politiet hadde også tatt ut siktelse mot Omarchanov for feiloperasjonen på Margret Annie Gudbergsdottir. Men saken ble foreldet da politiet glemte å legge ved et vedlegg i en e-post.
– Nå hviler saken mye på mine skuldre. Jeg er den eneste som står igjen av alle de som er skadet. De får ikke belyst sin sak i retten. Da har jeg et ansvar for å belyse saken så godt jeg kan.
Auestad mener det kun er de alvorligste legefeilene som skal ende hos politiet. Flekkefjord-sakene er eksempler på dette, mener han.
– Hvis en lege har gjort det legen kan, og likevel gjør en feil, så skal ikke vedkommende straffes for det. Men i denne saken, som har utviklet seg så fryktelig, er det ikke så rart at det blir politisak. De som er uenige bør gå i seg selv og spørre om leger er for godt beskyttet.