Kirken kutter utgifter og beredskapsordning

Det kostet totalt 40.000 kroner hver gang en prest rykket ut til dødsfall og sykdom på Sørlandet i fjor. Nå kutter Agder bispedømme i beredskapsordningen.

Gudstjeneste Kristiansand domkirke

Agder bispedømme skal nå kutte i utgiftene. Her fra en gudstjeneste i domkirken i Kristiansand.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Prester som inngår i beredskapsordningen i Den norske kirke skal gå med dødsbudskap, forestå soknebud som ikke kan utsettes, og utøve sjelesorg der det ellers vil medføre fare eller unødig belastning å utsette dette.

Beredskapsordningen koster mye penger, fordi mange prester sitter i beredskap i sine ulike prostier, uten at de har noen konkrete utrykninger.

En oversikt NRK har fått tilgang til viser at ordningen i fjor kostet totalt 40.000 kroner per utrykning i forbindelse med et dødsfall eller sykdom på Sørlandet, dersom man tar totalutgiftene og fordeler på antallet utrykninger i hele bispedømmet.

Tormod Stene Hansen

Stiftsdirektør Tormod Stene Hansen.

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Beredskapsordningen har vært veldig kostbar på veldig få utrykninger. Med andre ord har vi betalt ganske mye penger for at prestene skal sitte og vente på at telefonen skal ringe, sier stiftsdirektør i Agder bispedømme Tormod Stene Hansen til NRK.

Færre prester i beredskap

Nå skal Agder bispedømme kutte i beredskapsordningen.

Det betyr at færre prester skal være i beredskap og den enkelte prest får ansvar for et større geografisk område enn tidligere.

Hansen sier man nå skal gå fra å ha en prest i hvert prosti til en prest i hvert fylke tilknyttet beredskapsordningen.

Det betyr at man går fra 11 til 3 prester i beredskap i bispedømmet.

– Betyr dette nå at det vil ta lengre tid før presten er tilgjengelig for pårørende og andre som har behov for hjelp av prestenes beredskapsordning?

Hilde Elise Andreassen

Leder av Presteforeningen i Agder og Telemark, Hilde Elise Andreassen.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– I noen tilfeller kan det bli lengre avstander og ta noe lengre tid. Men det er også slik at når en prest har beredskap og det er behov for utrykning til et område langt unna, så vil det være mulig å kontakte den lokale presten i dette området, sier Stene Hansen.

Det skal også kuttes 5 årsverk i den generelle prestetjenesten i bispedømmet for å spare penger.

Skal fortsatt få hjelp

Leder av Presteforeningen i Agder og Telemark, Hilde Elise Andreassen, sier dette ikke er en ideell situasjon, men at de i en krevende økonomisk situasjon vil få mest mulig prestetjeneste for pengene.

– Beredskapstelefonen er for de akutte tingene som ikke kan vente. De aller fleste henvendelser kommer til oss på dagtid. De fleste utrykningene på kveld og natt kommer i sentrale strøk, sier Andreassen.

Ettersom områdene som skal dekkes nå blir langt større, er det frivillig for prestene om de vil være med i beredskapsordningen.

– Man skal fortsatt kunne ringe sin lokale prest dersom man trenger det. Dersom man ikke får tak i den lokale presten, kan man ringe beredskapsnummeret og avtale videre kontakt, sier Andreassen.