NRK Meny
Normal

Kåseri Helge Omdal

Denne ukens kåseri i serien Sørlandsakademiet, er laget av Helge Omdal.

Helge Omdal

Professor Helge Omdal

Foto: Sigtor Kjetså / NRK

Omdal er professor i Nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Agder.

Her kan du både lese og høre kåseriet:

SØRLANDSAKADEMIET torsdag 7.feb: Helge Omdal

Arendalsvokalene

Meiner du at Arendals-vokalene egner seg svært dårlig i radio? Og at trøndersk på alvor er nærmest fælt å høre på?

I 1979 var det en avisreportasje i Fædrelandsvennen der disse påstandene blei framført av en overlege etter at en medarbeider i Sørlandssendinga hadde brukt Gjerstad-dialekt i radioen.

Alle har synspunkt på språk og måten språket brukes på. Fra mitt fagområde, som er nordisk språkvitenskap, kan jeg nevne utallige eksempler på holdninger folk har til språk og språkvarianter.

Et dagsaktuelt tilfelle er sammenblandinga av kj- og sj-lyden blant yngre folk. Noen sier sjøttkaker istedenfor kjøttkaker, eller blander sammen kyss og skyss. Mange oppfatter denne sammenblandinga som nok et bevis på at språkutviklinga i norsk går den vegen høna sparker.

Ikke la slike tanker få formørke tilværelsen din. Språklig forandring skjer fordi nye generasjoner bruker språket på andre måter enn før, og det har til alle tider ført til unødvendig bekymring for at språket blir dårligere og dårligere.

Naturligvis skal folk få ha sine egne oppfatninger om språket. Men vær klar over at holdningene folk har til dialekter, vokaluttale eller konsonantbruk, snarere er holdninger til de som bruker språket, enn til språket. En a eller r kan jo ikke være pen eller stygg i seg sjøl – det fins mange eksempler på at én bestemt språklyd har høg status i ett språk, men blir sett på som talefeil eller uheldig i et annet – som for eksempel skarre-r-en.

Holdningene til godt og rett språk i radio og fjernsyn skifter. I Sveriges Radio slapp de faktisk ikke til noen nyhetsoppleser med sørsvenske uttaletrekk og skarre-r før i 1976, og i BBC blei det i si tid sterke reaksjoner på bruk av kvinnestemmer i nyhetssendingene.

Når du og jeg har holdninger til språk, er det ei personlig sak. Men i visse tilfeller kan språkholdningene få uheldige utslag. Det skjer når personer blir nedvurdert eller latterliggjort på grunn av en særegen uttale eller dialekt, eller fordi de bruker språket på en spesiell måte.

Alt var bedre bedre før, er det mange som hevder. Når jeg nå har trukket fram de to påstandene fra 1979 – om arendalsvokaler og trøndersk – ja, da forstår vi at det har skjedd noe interessant i denne perioden. I dag ville avisoppslag med slike uttalelser få folk til å riste på hodet. Ungdom ville ikke forstå hva problemet gjaldt. Og da er det for én gangs skyld gledelig å kunne konstatere at verden i alle fall på ett område har gått framover.