– Målet var å få til ei sikker, lønsam kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. I sluttrapporten konkluderer vi med at vi har klart det, seier prosjektleiar Jan Karstein Henriksen.
– Vi kan få til ein økologisk produksjon med god kvalitet. Vi er leveringsdyktige kvart år, og vi har moglegheit til å få produsert slik at det er lønsamt for produsentane, seier han.
To sortar
Henriksen jobbar ved Norsk Landbruksrådgivning Agder, og har stått i spissen for det seks år lange prosjektet, som vart avslutta i fjor haust.
Med seg har han hatt tre forskjellige dyrkarar frå Vest-Agder, som har testa ut alt frå ulike sortar til ulik gjødsling, dekkemateriale og dyrkingssystem.
– Vi har prøvd ei rekkje kombinasjonar. I 2011 og 2012 hadde vi 50 ulike dyrkingskombinasjonar og det viste seg at to av dei gav spesielt gode og sikre resultat. Det er sortane Polka og Sonata, seier han.
– Dyrkar vi dei på plast og i plasttunell har vi hovudtrekka av kva vi bør satse på, seier Henriksen.
FORSKING: Jan Karstein Henriksen har forska på produksjon av økologiske jordbær.
Foto: Tom Nicolai Kolstad / NRKDyrare enn vanlege bær
Dei økologiske jordbæra må altså dyrkast i såkalla tunnelar for at resultatet skal bli bra. Dette gjer produksjonen meir sikker i forhold til sjukdomsåtak. Samstundes vil dette bli dyrare for produsenten, som igjen betyr dyrare bær i butikken.
– Tunnelane kostar ein del. For at vi skal klare dette må meirprisen for økologiske bær vere på 25 prosent, samanlikna med konvensjonelle bær, seier han.
Alt Torbjørn Norum er ein av jordbærprodusentane som har delteke i prosjektet.
– Det har jo i første omgang vore veldig interessant og vi har jo lært mykje på denne tida. Vi har også ein del ting som kan overførast til den konvensjonelle drifta, seier Norum.
Stor interesse
Prosjektet er det mest omfattande som er gjort i nordisk samanheng, og har allereie vekt internasjonal merksemd. Henriksen håpar det kan føre til at fleire vil satse på økologisk jordbærdyrking i åra framover.
– Det har vore ei ganske stor interesse nasjonalt og også i nordisk samanheng for resultata vi har nådd, seier han.
– Det vil nok gå litt tid, men eg føler at eg trygt kan rå folk til å satse på dette. Vi veit at det går å få til og samstundes tene pengar, seier han.
