Barn i Norge som har behov for tannregulering, får deler av utgiftene dekket av folketrygden. En tannregulering kan koste over 20.000 kroner i egenandel per barn. Har man flere barn, gis det søskenmoderasjon.
I en rapport fra i fjor anbefaler Helsedirektoratet at ordningen med søskenmoderasjon fjernes eller oppheves.
– Den er vanskelig å forvalte, og det er problematisk å likebehandle alle, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Erik Hviding.
Større belastning for foreldrene
Kjeveortoped Kate Mroz Tranesen frykter det vil få store konsekvenser om søskenmoderasjon avvikles.
– Hvis man tar det bort, vil det være en stor belastning for foreldre. Ikke alle har råd til å bruke 20.000 kroner på tannregulering til alle barna, sier Mroz Tranesen.
Ordningen med søskenmoderasjon gir henholdsvis 10 eller 15 % mer støtte til de neste barna, avhengig av hvilken behandlingsklasse barna er i (se faktaboks).
Kate Mroz Tranesen frykter foreldre ikke får råd til å gi barna tannregulering samtidig dersom søskenmoderasjonen oppheves.
Foto: Kristine Sterud / NRKMroz Tranesen sier feil i bitt ofte er genetisk, og har det ene barnet feil, har ofte de andre det også. Søsken kan også bli henvist til kjeveortoped samtidig.
– Skal foreldrene da stå og bestemme hvilket barn som skal behandles, og hvilket de må vente med? sier hun
Kjeveortopeden legger vekt på at tannregulering ikke bare er kosmetikk.
– Bittfeil som ikke blir behandlet kan føre til blant annet tannfestetap, kjeveleddproblemer, hodepine, biting i ganen og man kan miste tenner, sier Mroz Tranesen.
Ordningen forskjellsbehandler
Søskenmoderasjonen har i dag tydelige regler på hvilke søsken som får moderasjonen. Den gjelder for eksempel ikke hos halvsøsken der den felles forelderen ikke har mottatt barnetrygd.
– Det er utfordringer, og her blir det forskjellsbehandling. Regelverket er ikke tilpasset den type familiekonstellasjoner som vi har i dag, sier Hviding.
Ordningen kom i 2002, og har ikke vært revidert siden.
Om ordningen avvikles, og når det eventuelt skjer, er ikke bestemt ennå.
– Det er mye utredning som må gjøres og sikkert mange politiske innspill. Men vi skal gi råd til departementet om hva vi anbefaler, sier Hviding.
Foto: Rebecca Ravneberg– Først må vi få oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet. Når det foreligger, vil vi starte arbeidet med å se på hva vi vil anbefale videre, sier Hviding.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til NRK at de tar sikte på å sende ut oppdraget før jul i år.
Oppdraget kan innebære alt fra å avskaffe søskenmoderasjonen, ha nye regler for hvem som får støtte, eller å ta mer strukturelle grep om hvem som skal betale støtten.
Var avhengig av ekstrastøtten
I 2013 ble cirka 47 millioner gitt i søskenmoderasjon, ifølge rapporten til Helsedirektoratet.
Jorun Margrethe Berghlin har vært helt avhengig av denne ekstrastøtten for sine tre barn.
– Hvis ikke hadde jeg måttet prioritere hvem av barna som skulle fått regulering.
