Helse- og sosialsjef i kommunen, Lars Dalen, sier det nå er tid for kommunikasjon.
– Det jeg har behov for er å ha en skikkelig gjennomgang både på brukere og det tilbudet som er og så får vi se hva det ender opp i, sier han.
– Vi har tilbud til spesielt utsatte grupper. Det behovet kan variere og det er mange som yter tjenester, hvor Shalam er en av dem. Det er liksom ikke en statisk situasjon innenfor dette feltet, sier Dahlen.
- SE:
Mangler klienter tross lang kø
Torsdag kom beskjeden fra stiftelsen om at de må permittere 14 av sine ansatte ved Shalam Rehabilitering, avdeling Åsen omsorg – og motivasjon.
Grunnen er at de får inn altfor få rusklienter til behandling. Dette til tross for at det er mer enn nok ungdommer i alderen 18–25 år med rusproblemer som er senterets målgruppe.
Det betyr ifølge Shalam at hele det økonomiske grunnlaget for driften faller bort. Og at det ikke mulig å drive et senter med god fagkompetanse uten å ha en viss forutsigbarhet når det gjelder økonomi og driftsmidler.
– Trenger forutsigbarhet
Kristiansand kommune ser alvoret i saken og kaller derfor inn til hastemøte i dag.
Yngvar Woxmyhr i Shalam ser fram til møtet.
– Jeg håper at vi skal kunne få til en god dialog og at vi skal komme fram til en løsning som gjør driften vår på Shalam forutsigbar. Forutsigbarhet er stikkordet for meg hele veien. Slik det har vært til nå så har det vært for usikkert om vi får elever inn til oss eller ikke, sier han.
– Når kommunen kaller inn til møte så raskt etter at permitteringsvarselet ble sendt, tolker du det som et signal om vilje til dialog?
– Det må sies at vi har vært i dialog med kommunen mange ganger. Senest i høst hadde vi også en sak hvor permisjon hang over hodet på oss. Da ble det på en måte gitt løfte om at dette skulle bli annerledes og jeg håper det kan innfris nå så vi får en trygghet i driften, sier Woxmyhr.
Har et håp
Om resultatet blir at permisjonene kan trekkes tilbake, våger ikke Woxmyhr spekulere i. Men han understreker at det er klientene og ikke arbeidsplassene som er viktigst.
– Jeg har alltid et håp. Hadde jeg ikke det så hadde jeg ikke kjempet denne saken. Jeg kjemper den ikke først og fremst for arbeidsplassene våre. Jeg kjemper den for de svakeste i samfunnet, de som virkelig sliter. Det er dem jeg ønsker å være et talerør for. Det er dem jeg ønsker å løfte fram. Det er der den store smerten er i dag dersom de mister behandlingstilbudet.