– Det må være grenser for hvor mange ganger du kan ta opp en sak

Forslaget fra Stine Sofies Stiftelse om at hver advokat kun får to forsøk på å gjenoppta en sak møtes med skepsis fra flere politikere i justiskomiteen. Frp er positive.

Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen mener han er uskyldig dømt i Baneheia-saken, og har bedt om gjenopptakelse syv ganger.

Foto: Eivind Pedersen

– Det må være en grense for hvor mange ganger det er mulig å ta opp en sak, sier Kari Kjønaas Kjos (Frp) i justiskomiteen.

Frp er det eneste partiet som er positive til forslaget fra Ada Sofie Austegard i Stine Sofies Stiftelse. Av komiteens 12 medlemmer, er det to representanter fra Frp.

Forslaget går ut på at advokater ikke bør ha mer enn to forsøk på å få en straffesak gjenopptatt. Etter to avslag må den dømte finne seg ny advokat før saken eventuelt meldes inn på nytt.

Austegard er moren til Stine Sofie Sørstrønen som ble funnet voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand sammen med venninnen Lena Sløgedal Paulsen.

Kameratene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble dømt.

Kristiansen har hele tiden hevdet å være uskyldig. 20 år senere kjemper han fortsatt for frifinnelse.

Saken behandles nå i Gjenopptakelseskommisjonen for syvende gang.

Foreldre til de drepte jentene i Baneheia

Foreldrene til Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ber om fred.

Foto: Mads Nielsen / NRK

– Kan misbruke systemet

Frps justisfraksjon på Stortinget mener det er på tide med en ny vurdering av hvordan kommisjonen fungerer.

Det samme gjør Venstres representant Solveig Schytz, som påpeker at det er åtte år siden Gjenopptakelseskommisjonen sist ble vurdert.

– Slik systemet er nå kan man misbruke systemet til å ta opp saken gang på gang, mener Kjønaas Kjos i Frp.

Den erfarne stortingspolitikeren mener Kristiansen kanskje hadde sluppet syv runder med kommisjonen om man hadde begrensninger i systemet.

– Kanskje ville man med et slik system, i denne saken, hatt med alle punkter som nå har kommet frem gjennom syv ganger, i én og samme runde.

Det hadde spart tid og ressurser, og det ville ha spart de etterlatte for mye belastning, mener politikeren.

– Og det hadde gitt søker færre nederlag, poengterer hun.

Kari Kjønaas Kjos

Frp-politiker Kari Kjønaas Kjos i Stortingets justiskomité.

Foto: NRK

Vil ikke ha begrensninger

Sjødin mener Kristiansens sak har vært helt avhengig av at man har hatt mer enn to sjanser til å be om gjenåpning med samme advokat. Han viser til at det har kommet frem en rekke nye bevis i nyere tid.

– Hva slags rettssikkerhet vil vi få i Norge hvis en domfelt ikke skal ha rett og mulighet til å legge frem slike saksforhold for Gjenopptakelseskommisjonen? Hvis man kun hadde to muligheter til å gjenåpne, ville ikke disse nye omstendighetene kunnet bli brukt for å få gjenåpne.

Forsvareren viser blant annet til uttalelser fra sakkyndige om DNA-analyser og teledata som først har kommet frem i nyere tid.

I et skriv til kommisjonen peker statsadvokaten på at DNA aldri er brukt som fellende bevis mot Kristiansen, og at mangel på DNA ikke utelukker han som gjerningsmann.

Sjødin minner om at DNA ble brukt i retten for å bevise at det var to gjerningsmenn på åstedet.

Advokat Arvid Sjødin

Advokat Arvid Sjødin.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

– Jeg vil oppfordre Kari Kjønaas Kjos til å sette seg inn i sakene hvor det har gått alvorlig galt i norsk rett tidligere, sier Sjødin.

Forsvareren viser til NRKs undersøkelse fra 2016, der det kom frem at fire av fem forsvarere har lav tillit til at justismord oppdages i Norge.

– Det er altså ikke bare jeg som mener systemet svikter. Et av mange ubehagelige eksempler er Fritz Moen, som kjempet i årevis mot systemet.

Skeptisk til begrensning

Den norske advokatforeningen er i likhet med Sjødin skeptisk til å begrense antall ganger en og samme advokat kan be om gjenåpning av en straffesak.

Generalsekretær Merete Smith

Generalsekretær Merete Smith i Den norske advokatforeningen.

Foto: Monica Kvaale / Advokatforeningen

– Hva med de tilfellene der en som er uskyldig dømt litt for raskt fremmer saker for gjenopptakelseskommisjonen uten å ha tilstrekkelig nye bevis – og så har «brukt opp» de gangene han har når han endelig finner det avgjørende nye beviset, sier generalsekretær Merete Smith i Advokatforeningen.

Det samme mener Høyres medlemmer i justiskomiteen.

– Et viktig prinsipp i rettsstaten er at det skal være adgang til å gjenoppta saker hver gang det er god grunn til å gjøre det. Vi ønsker ikke å gå bort fra dette. Det er alt i alt få saker som gjenopptas, og det må være nye bevis som begrunner gjenopptakelsen. Stenger vi for muligheten til å gjenoppta saker, mister vi muligheten til å avdekke justismord, sier Frida Melvær (H).