– Jeg liker styrketrening, så denne jobben passer godt for meg, sier David Cungnung Zathang (23).
Han startet på utdanningen «salg, service og reiselivsfag» på videregående skole, men fikk ikke lærlingplass. Dessuten følte han at han hadde valgt feil yrkesfag.
Dermed havnet han utenfor både skole og jobb i to år.
Så kom han i kontakt med Jobbsentralen i Grimstad, som tilbyr arbeidstrening for de som av en eller annen grunn står utenfor arbeidslivet.
Der ble han spurt om hva han ønsket å jobbe med.
– Jeg sa at snekring hadde passet meg bra, forteller David.
– Mer effektive
Jobbsentralen koblet David med byggfirmaet Kjell Gilje AS, hvor han ble utplassert. Det ble veien inn i arbeidslivet.
Avdelingsleder Trond Edsberg roser David for innsatsen.
Han skryter også av Jobbsentralen.
– Vi opplever at de er mer effektive i å få folk ut i arbeidslivet. Det gjelder særlig ungdommer som trenger litt ekstra hjelp, sier han.
Gode resultater
Avdelingsleder ved Jobbsentralen i Grimstad Tor-Erik Austenaa, forteller at de i fjor hadde tidenes beste resultat.
– Av de rundt 90 som søkte seg hit i fjor, gikk 54 ut i ordinært arbeid. Det er fantastisk, og jeg vil tro det er unikt, sier han.
Teller man med 26 som begynte i ekstern arbeidstrening og de 7 som begynte på skole, gikk ni av ti hos Jobbsentralen i Grimstad inn i arbeidstiltak i 2021.
Enhetsleder i Nav Grimstad Øystein Fritzen, sier det er stor politisk interesse for hvordan Jobbsentralen, Nav og Grimstad kommune jobber sammen på dette feltet.
– Her er det helt sikkert inspirasjon og ideer å hente for andre kommuner, sier han.
– Sykdomstegn i samfunnet
I desember 2020 var 19,6 prosent av alle unge i Norge mellom 20–29 år utenfor arbeidslivet, viser tall fra Nav.
– Andelen unge uføre går feil vei, sier Tonje Fyhn, som forsker på arbeidsliv og inkludering hos Norce.
Hun mener tiltak for inkludering må settes inn tidlig, og at flere tiltak må rettes mot de som er på langtidsytelser.
– Med rett hjelp er ikke alltid veien tilbake i jobb så lang, sier hun.
Fyhn mener man ikke kan skylde på den enkelte som faller utenfor.
– Det er et sykdomstegn i samfunnet. Det er en klar tilbakemelding til samfunnet når så mange unge faller utenfor.
Ifølge henne er det de mest sårbare som ofte ikke får hjelp.
– Det er vanskelig å nå de mest sårbare. De er ikke er på vanlige arenaer fordi de er alene og isolert. De får ikke med seg hvilken hjelp som kan være tilgjengelig for dem, sier hun.