– Jeg lurer på om hun har tenkt like mye på meg som jeg har tenkt på henne alle disse årene, sier Marie Eftestad.
Tre måneder gammel ble hun adoptert fra Kolkata (tidligere kalt Calcutta) i India. Alt hun vet om moren er at hun var 23 år og ugift. Den lille jenta var to uker gammel da hun ble overlatt til et barnehjem i millionbyen.
På 40 års dagen la Marie ut et brev til moren på Facebook. Hun brukte google translate for å oversette det til bengali. Brevet ble lagt ut på Facebook-sidene til The Indian Society For Sponsorship and Adoption (ISSA).
Sist uke sto det også en nettartikkel i Indias største engelske avis, Times of India, hvor Marie fortalte om sin store drøm; å gjenforenes med moren etter 40 år.
The Times of India er landets største avis. Marie Eftestad håper saken i avisen vil føre henne fram til moren.
- Les også:
- Les også:
Kontaktet «Tore på Sporet»
– Nå håper jeg bare at hun selv, eller noen som kjenner henne, ser dette. Vi venter bare i spenning på høre noe nå.
I brevet til moren skriver hun blant annet:
«Jeg tenker på deg hver dag og lurer på om du også tenker på meg etter alle disse årene. Jeg vet ikke hvor du er eller hva du gjør, men mitt eneste ønske er å møte deg og takke deg for at du gav meg livet».
På dette barnehjemmet i Kolkata, en by som i dag har 4, 5 millioner innbyggere, bodde Marie Eftestad de første tre månedene av livet sitt.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRKStøttes av foreldrene
Dette er ikke første gang hun jakter på moren. Hun har tidligere kontaktet Tore på Sporet og tv-programmet Sporløs i et håp om at de kan hjelpe.
Det var faktisk den norske mammaen hennes som tok initiativet til dette.
– Mamma og pappa støtter meg veldig i å gjøre dette. Hvis ikke hadde jeg ikke gjort det. Jeg har alltid visst at jeg er adoptert, sier 40-åringen som er fra Råholt i Akershus, men nå bor i Søgne med kone og tre barn.
Marie har tre barn med kona Monica. Marco (3) og tvillingene Mariel og Nico (2). – Alle sier at barna mine likner så mye på meg, så da blir jeg bare enda mer nysgjerrig på mitt eget opphav, sier Marie.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRKGir aldri opp håpet
Hun blir kalt «Pinky» i adopsjonspapirene fra barnehjemmet.
Hun jobber som frisør og spurte en gang en indisk kunde om navnet hadde noen spesiell betydning i India.
Det er lite informasjon om moren i papirene fra barnehjemmet. Hun var ugift og ønsket trolig ikke at så mye informasjon skulle være offisiell.
Nå er Marie i kontakt med ISSA for å se om de kan hjelpe med kontaktinfo til moren. En ansatt sier i intervjuet med den indiske avisen at de skal sjekke «Pinkys» filer i forhold til konfidensialitet.
– Jeg gir aldri opp håpet om å finne henne. Jeg føler at hun lever, og at hun er der ute et sted.
Datteren Mariel kikker på bilder av mamma Marie fra da hun var liten. – Jeg drømmer om å ta med barna mine til India en dag, men de må nok bli litt større først, sier Marie. Hun har ikke vært i India selv heller.
Foto: Heidi Ditlefsen / NRK
