– Det er kanskje i to av 100 kamper at Island klarer å slå England, sier Dag Håkon Reitan fra Grimstad.
Og nettopp derfor la 51-åringen ut følgende beskjed på Facebook før kampen:
– Jeg visste vel ikke helt hva jeg bega meg ut på, sier Reitan, som sier han var litt preget av en 40-årsdag.
– Så ble jeg litt stor i nebbet da vet du. Så jeg angrer jo i ettertid, sier han.
– Men det heter jo det at «you talk the talk, you walk the walk». Så ble det sånn, sier han.
Angret som et dyr
Da Kolbeinn Sigthórssons løse skudd snek seg forbi Joe Hart i England-målet i kvartfinalen fikk Reitan lettere sjokk.
Island hadde snudd 0–1 til 2–1 på noen få minutter.
Men Reitan tenkte som mange andre, at England snur kampen og vinner.
Det skjedde ikke.
– Etter hvert så ble det jo temmelig dystert det hele. Jeg må innrømme det, sier Reitan.
Umiddelbart etter at dommeren blåste i fløyta angret han på det han skrev.
– Det var bare så usannsynlig. Jeg tenkte at fremgangen til Island må jo stoppe. Det er jo sunn logikk, sier han.
– Jeg angret som et dyr, for å si det sånn. Det er vel å betrakte som en ganske gedigen tabbe, sier han.
- Les også: Island-øyeblikkene som ga oss gåsehud
- Les også: Her går den islandske kommentatoren i fistel – igjen
Mister en ferieuke
Reitan har prøvd å snike seg unna, forsøkt å korte ned på distansen mellom Grimstad og Hovden.
Men han har møtt knallhard motstand fra kona, som ikke viker en tomme.
– Hun sier hun er snill. Men det er jo et relativt begrep, tydeligvis, og kanskje litt avhengig av hvem du snakker med, sier han.
Kona Elin Margrete Reitan sier at når mannen først har sagt han skal gjøre noe, så gjør han det.
– En uke av ferien vår går jo. Men sånn er det, sier hun.
For nå venter flere etapper fra Grimstad til Hovden, og han starter 19. eller 20. august.
– Det er litt kjipt. Men jeg skal bære det islandske flagget stolt oppover Setesdalen, sier Reitan.
Han skal innom venner i Valle på veien, der han har blitt lovet øl og dram og massasje.
Men flere veddemål blir det ikke.
– Det var noen som foreslo at jeg tippet en gang til, og kunne gå tilbake igjen. Men det får være måte på idioti, sier Reitan.