– Dette vedtaket er en seier for pasientsikkerheten, sier Karim Sayed i bransjeforeningen Norfem.
I dag kan kosmetiske injeksjoner som for eksempel «fillers» utføres av hvem som helst.
Tirsdag vedtok Stortinget innstramminger i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven.
Det betyr krav om helsepersonell og 18-års aldersgrense for kosmetiske injeksjoner.
Har vært fritt frem for useriøse aktører
Skal du sette en sprøyte i ansiktet til noen nå, så må du altså være helsepersonell.
– Det har til nå vært fritt frem for useriøse aktører å tilby disse behandlingene. Dette har ført til at flere har fått alvorlige skader, sier Sayed.
Sayed som leder foreningen for kvalitet i estetisk medisin har lenge jobbet for å få et strengere lovverk innen bransjen.
Blant annet har de innført en egen sertifiseringsordning for å heve kompetansen blant medlemmene.
– For den seriøse delen av bransjen har mangel på lovverk ført til et omdømmeproblem. I tillegg har vi også måttet hjelpe mange med å reversere eller korrigere injeksjoner som er satt feil, sier Karim Sayed.
Ønsket 21-års grense
Stortinget vedtok at det skal være 18 års aldersgrense for injeksjoner som Botox og «fillere». Men bransjen ønsket egentlig en grense på 21 år.
– I den seriøse delen av bransjen har det vært 18-års aldersgrense allerede. Men dette vil uansett sende et viktig signal om at dette er behandlinger som ikke egner seg for barn, sier Karim Sayed.
Det er også vedtatt at det skal innføres strengere kompetansekrav.
Leder av Norfem, Karim Sayed er svært fornøyd med Stortingets vedtak om strengere krav til kosmetiske behandlinger.
Foto: PRIVAT- Det er ikke nok at man sier man er kun helsepersonell som får ta disse behandlingene. Det må også innføres krav om opplæring innen fagfeltet.
Etter at loven er vedtatt i Stortinget, er det opp til regjeringen å gjøre nødvendige forskriftsendringer før loven kan tre i kraft.
– Vi har en klar forventning om at regjeringen iverksetter dette raskt. Det er viktig at det stilles gode kompetansekrav. Neste steg må være å innføre egne spesialiserte utdanningsløp, noe som allerede finnes i flere andre europeiske land, sier Karim Sayed.
