Ingen vet hvorfor Oliver Emil (7) har autisme – nå vil forskere finne svar – NRK Sørlandet

Hopp til innhold

– Vi antar jo at det i vårt tilfelle er noe genetikk inne i bildet. Med tanke på at han er den fjerde i familien i to generasjoner med den diagnosen. Men utover det vet man egentlig lite, sier Anne Cathrine Lindstrøm fra Kristiansand.

Hun er mor til sju år gamle Oliver Emil som lever med autisme.

Nå kan hun kanskje få svar på hvorfor sønnen og flere familiemedlemmer har fått diagnosen autisme.

Milliondryss til forskning

Stiftelsen K.G. Jebsen har gitt 22,5 millioner kroner til en storsatsing på autismeforskning.

I tillegg har Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus fulgt opp med betydelige beløp til et nytt forskningssenter.

Totalt 70 millioner kroner over fem år.

– Jeg ser fram til å få svar på mange spørsmål. Spesielt med tanke på at man får veldig forskjellig behandling alt etter hvor man bor i landet, sier Lindstrøm som også er leder i Autismeforeningen i Agder.

Flere med autisme

En undersøkelse som ble lagt fram i fjor høst viser at 7 av 1000 barn har autisme i Norge.

Det er store forskjeller mellom gutter og jenter, og det er store forskjeller fra fylke til fylke, ifølge Folkehelseinstituttet.

Undersøkelsen viste at det er flest tilfeller i Rogaland og Møre og Romsdal. Agder, Hedmark og Nordland ligger under landsgjennomsnittet, ifølge undersøkelsen som også skal brukes i forskningen.

Ifølge Autismeforeningen opplever vi en økning i antall barn med autisme. Men foreningen antar at dette skyldes bedre diagnostisering, og ikke at det er flere som får autisme.

Vil gi foreldre svar

Terje Nærland skal lede det nye senteret. Håpet er at forskningen vil gi svar på hvorfor noen får autisme og hvordan det kan behandles.

– Vi vet om mange risikofaktorer, men vi er ikke kjent med mekanismene mellom risikofaktorene og problemene vi kaller autisme. Mekanismene bak trenger vi å vite mer om, sier han.

– Det er en kjempeutfordring både for de med diagnosen og for familien. Alt vi kan lære for å forstå mekanismene bak dette og sånn sett behandle dette etter hvert, vil være nyttig, sier han.

Mer omfattende enn tidligere

Forskeren mener dette prosjektet skiller seg fra tidligere forskning.

– Mange land kan undersøke genetikk og bilder av hjernen. Det spesielle vi har mulighet til er å kombinere denne informasjonen med informasjon fra de norske helseregistrene og den store mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Det er nesten kun i Skandinavia vi kan det. Med alt dette har vi mulighet til å finne ut langt mer enn man kan i andre land, sier han.

– Hva slags etiske avveininger har dere gjort?

– Det er mye sensitiv informasjon som er mulig å koble. Det har vi et kjempegodt system for. Ellers vil det genereres ny informasjon om risiko for ulike tilstander. Det er en utvikling vi blir en del av og det vil komme etiske utfordringer knyttet til det, sier Nærland.

– Mangler kunnskap

I forrige uke fikk helseminister Bent Høie overlevert en utredning om situasjonen for personer med autisme og Tourettes.

Den slår blant annet fast at mennesker med autisme må få likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor og hvor gamle de er.

– Det er stor variasjon fra kommune til kommune og fra fylke til fylke både i utredning, men også oppfølging. Det er store mangler i kunnskap, sier Anette Drangsholt, leder i Autismeforeningen.

– Vi ønsker nasjonale retningslinjer både på utredning av autisme, men også på oppfølgning. Det trengs økt kunnskap innen barn, unge, voksne og ikke minst eldre med autisme. Så vi er veldig glade for pengene som nå er gitt til forskning, sier hun.