NRK Meny
Normal

Importerer julepynt for 200 millioner kroner

Det startet med ett enkelt julelys i hjemmet. Nå importerer vi julepynt og julelys for 200 millioner kroner – en tredobling på ti år.

.

NETT-TV: Ett lys har blitt til et hav av lys.

Tonje Tjøtta med moderne julepynt

Konservator Tonje Tjøtta i en 'skog' av lys.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

– Det handler om å skape hygge i den mørkeste tiden, sier Tonje Tjøtta, konservator ved Vest-Agder-museet, og selv hektet på julepynt.

Hun har selv gått over til kulørte julelys.

Ugle som julepynt

Julepynt med ugle og lys.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK
Anne-Ma Wastvedt

Gartner Anne-Ma Wastvedt ved inngangen til 'julerommet' på Hageland Oddernes gartneri.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

– Min mor har fargede lys på baksiden av treet. Det er fremdeles litt «flaut» å være altfor glorete. Men selv om den minimalistiske trenden også er tydelig, blir det mer og mer fargede lys, sier Tjøtta.

– Overrasket over salget

Et hagesenter i Kristiansand har mørklagt et stort rom slik at alle juledekorasjonene kan stå og funkle. Det blinker i alle regnbuens farger. Spilledåser sprer julemusikk, og mekaniske tog og bevegelige figurer begeistrer barn og voksne.

– Jeg er overrasket over hvor mye vi selger, sier gartner Anne-Ma Wastvedt ved Hageland Oddernes gartneri.

Vi importerte julelys og pynt for nesten 200 millioner kroner her i landet – i september og oktober. En tredobling i løpet av ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Vi eldre bruker gjerne den gamle pynten igjen og igjen, men mange følger trendene og kjøper stadig nytt. Jeg vet ikke om de legger det gamle på loftet, eller om de kaster det, sier Wastvedt.

Juleinstallasjon

Amerikanskinspirert julepynt i 'julerommet' på Oddernes gartneri.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

– Stor kontrast

På Vest-Agder-museet er det også jul, men kontrasten til julerommet i hagesenteret er stor. Et hus i «bygada» er pyntet i tidlig 1900-tallsstil.

Tonje Tjøtta, juletre, Vest-Agder-museet

Lysene på juletreet skulle ikke tennes før selve julaften. Julepyntet stue på Vest-Agder-museet i Kristiansand.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK
Juletrekule

Julekuler ble importert fra bl.a. Tyskland.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK
Julepyntet stue, tidlig 1900-tall

Det var enklere før. Julepyntet bord anno 1915. Vest-Agder-museet, Kristiansand.

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK

– I begynnelsen av 1900-tallet var det få som ikke hadde juletre, sier konservator Tonje Tjøtta.

– Juletreet kom til Norge ca. 1820. Det var først mest hjemmelaget pynt, men etter hvert ble glasskuler importert fra Tyskland. Lysene ble tent julaften. Ikke før og ikke etter, for det er på julaften de skal lyse. Lys var en eksklusiv luksusartikkel.

Juletrelysene kom med juletreet. Men det å brenne ett julelys, har en mye lengre tradisjon.

– Spår fremtiden

– De mente de kunne spå om fremtiden ved hjelp av julelyset. Det hadde en stor effekt på folk, sier Tjøtta.

– De satt oppe hele natta for å se på julelyset. Det var et veldig dårlig tegn hvis det døde ut. Hvis veken på lyset vendte seg mot døra, varslet det at fremmede folk var på vei. Hvis veken krøllet seg nedover, betydde det at det var feige folk i huset.

Tradisjonen med julelys holdt seg langt inn på 1900-tallet.

– Én av de siste som hold på skikken, var en mann i Søgne. Han fulgte med på lyset hele natten.

– Det er kanskje vanskelig å spå om fremtiden gjennom julebelysningen vi har i dag?

– Litt vanskelig, ja! – Hva kan alle disse «blinkelysene» fortelle om hva som skal skje, ler konservator Tonje Tjøtta.

Bolle med fargede ledlys

- Går det an å spå i denne glasskula?

Foto: Line Oftedal Pedersen / NRK