– Tidene har forandret seg, kan Hilde Sirnes fastslå.
Søndag kveld blir hun innsatt som prost i Lister prosti i Agder og Telemark bispedøme. Det skjer i hjembyen, i kirka hvor hun i 1994 ble nektet å bli ordinert som kvinnelig prest. Den gang måtte Sirnes over fylkesgrensa.
Som israelsfolket
– Da jeg skulle ordineres som prest var det vanskeligere i forhold til Agder bispedømme, men biskop Bjørn Bue i Stavanger ønsket velkommen og foreslo at vi skulle dra til Moi. En buss med folk fra Flekkefjord ble med til Moi for å følge ordinasjonen. Etterpå skulle vi tilbake til Flekkefjord og feire.
Særlig husker Sirnes en humoristisk kommentar fra biskop Bue.
– Han var en mann med mange kommentarer. Han sa at flekkefjordsfolket var som israelsfolket - i landflyktighet. Bare at vi ikke måtte vente 40 år på å vende tilbake, vi skulle tilbake allerede samme ettermiddag. Der synes jeg Bue sa det med både humor og glimt i øyet, sier Sirnes.
Har vært mye ute
Siden ordinasjonen på Moi har Sirnes blant annet være sjømannsprest i New Orleans der hun og sjømannsprest i Pattaya i Bangkok, der hun arbeidet mye med de pårørende etter tsunamien.
Da dødsbølgen skyllet inn over Phuket 2. juledag i 2004 tok Sirnes med seg minstedattera Ragnhild Filippa, som da var tre måneder, og kastet seg inn i arbeidet med å hjelpe og trøste nordmenn som ble rammet av tsunamien. Mange fant trøst i å ha den lille dattera hennes i armer og Sirnes ble etter dette kåret til "Årets Mamma" av bladet Mamma.
I Flekkefjord blir livet forhåpentligvis langt mindre dramatisk.
– En stor dag for kvinner
– Hva tenker du om innsettelsesgudstjenesten?
– Jeg gleder meg for det første veldig. Det er klart at jeg er nervøs, for jeg skal preke og alt, men jeg gleder meg veldig, for det er en stor dag. Det er en stor dag for meg, men jeg synes faktisk også at det er en stor dag for kvinner. Det å ha fått en kvinnelig prost, synes jeg er ganske flott i seg selv. Jeg tror at menn og kvinner har ulike ting å bidra med, og det tror jeg også kan bli synliggjort i en slik jobb.
– Men er det alle som vet hva en prost er?
– Nei, min generasjon vet ikke hva prost er. I mine foreldres generasjon var det å være prost en stor ting. Det kanskje morsomste spørsmålet jeg har fått av ei venninne, var om jeg nå skulle jobbe i Posten, og om jeg virkelig hadde lyst til det, smiler Sirnes.
– Hvordan ser du for deg framtida i Flekkefjord?
– Jeg gleder meg over å være tilbake i barndomsbyen. Det er mange minner... og mange ansikter som er minst 15 år eldre enn forrige gang jeg var hjemme. Jeg synes det er veldig mye positivitet og mange smil i Flekkefjord. Mange sier "vi kommer på søndag", og det er all slags folk, så jeg tror det blir vanskelig for meg å holde tårene tilbake i kirka.
