Da det i 1931 ble gravd ei grøft for å tørke ut ei myr på Jortveit i Grimstad, ble det gjort et oppsiktsvekkende funn. I myra lå det nemlig fangstredskaper av bein og horn, samt skjelettdeler av makrellstørje og spekkhugger.
Funnene havnet på museer og ble undersøkt, men det var uenighet om alderen på dem. Myra var det ingen som studerte nærmere.
Derfor har ingen visst hvilken tid dette stammet fra eller hvordan det havnet der.
Først etter at doktorgradsstudent Svein Vatsvåg Nielsen begynte å se nærmere på dette, ble prøver sendt til analyse i Sverige. Nå foreligger svaret.
– De er mellom 4500 og 5500 år gamle. Fangstredskapene og skjelettene er fra samme tid, sier Nielsen.
Han påpeker at alderen i seg selv er oppsiktsvekkende. Det meste som blir funnet fra steinalderen er av stein. Andre ting har som regel råtnet bort.
Myra var ikke ei myr
Et annet sentralt spørsmål har vært hvordan fangstredskap og fiskeskjelett havnet i myra.
I forbindelse med et annet prosjekt har geologer rekonstruert endringer i strandlinjene etter siste istid. Resultatene viser at havnivået var ti meter høyere i denne perioden i steinalderen. Det betyr at myra på Jortveit slett ikke var ei myr.
Området lå i ei vik som var mellom sju og åtte meter dyp.
Dette stemmer med jordprofiler gravd fram langs dreneringsgrøfta i fjor. Under flere jordlag ble det funnet rester av gammel havbunn.
– Vi har en teori om at dette har vært et gammelt fangststed. Det er såpass mye bein i myra at det er usannsynlig at det har havnet der på en naturlig måte, sier Nielsen.
Stengte av vika og jaktet
Professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen Knut Andreas Bergsvik, mener funnene tyder på at det ble brukt en spesiell fangstmetode.
Det er en metode kjent fra Vestlandet. Når fisk og større sjøpattedyr kom inn i ei vik, ble vika stengt av og jakten begynte.
– Vi har trodd at denne metoden ble brukt i steinalderen, men det er først nå vi har fått ganske klare indikasjoner på at det er tilfelle, sier Bergsvik.
Nye undersøkelser i mai
De nye oppdagelsene gjør at arkeologene ønsker å grave mer på funnstedet som i dag er dyrket mark.
Målet er å finne ut mer om jordlagene og hvorfor funnene har blitt så godt bevart.
– Man finner ting som ville råtnet vekk på land. Myra er helt eksepsjonell med tanke på bevaring av organisk materiale. Den er en enorm kunnskapskilde for norsk arkeologi, sier Nielsen.
Arbeidet skal starte opp i mai.