Den 13. desember feires Lucia-dagen mange steder i Europa, også hos oss. Men hvem var Lucia, og hvorfor har hun fått sin egen dag?
NRK har spurt folk på gata i Kristiansand, om de vet hvem denne kvinna var.
- Var hun ikke et spøkelse? Skremte ikke de voksne ungene sine med at Sankta Lucia skulle komme å ta dem hvis de ikke var snille? Kom hun ikke ned pipa eller noe? er ett av forslagene fra en ung mann på gata.
Det finnes flere versjoner av fortellingen om Lucia, men ingen av dem handler om at hun kom ned pipa for å ta barn.
Ville ikke gifte seg
Lucia er en historisk skikkelse, som uten tvil led martyrdøden i Siracusa, sannsynligvis rundt år 300. Sankta Lucia er en av de høyest ærede kristne jomfrumartyrer. Hun er skytshelgen for blant andre angrende prostituerte, blinde, bønder, glassmestere, dørvoktere og syke barn.
Det finnes altså flere versjoner av legenden om Lucia. En av dem forteller at Lucia allerede som barn hadde avlagt evig kyskhetsløfte og ville gi alt sitt jordiske gods til omsorgen for de fattige. Dette hadde hun ikke fortalt sin mor, som lovet henne bort til en en adelig hedensk yngling.
Da Lucia ikke ville gifte seg med ham, anga han henne som kristen til keiser Diokletians, som drev en blodig kristenforfølgelse. Lucia ble fengslet og torturert, og skulle sendes til bordellet som straff. Men tusen mann og flere okser klarte ikke å rikke jomfruen. Da man prøvde å brenne hene på bål, ville hun ikke brenne, heller ikke kokende olje hjalp. Til slutt ble hun drept med et sverd, men levde så lenge at en prest rakk å komme og gi henne sakramentet.
Les mer om Sankta Lucia på
.En annen legende forteller at en hedensk yngling ble forelsket i Lucias uvanlig vakre øyne, noe som fikk henne til å rive dem ut og sende dem til ham på et fat. Dette førte til at han øyeblikkelig lot seg kristne. Denne historien kan være en av grunnene for at hun er skytshelgen blant andre for blinde.
Feires med lys
Lucia er et kvinnenavn, dannet av det romerske navnet Lucius, som har opphav i det latinske lux, som betyr lys.
Lucias legende stammer trolig fra 400-tallet. Selv om legenden om henne ikke er pålitelige, er det ingen tvil om at Sankta Lucia fikk stor ære i den tidlige kirken.
Hennes fest feires som en lysfest i årets mørkeste måned, særlig i Italia og Sverige, men også i resten av Skandinavia og andre steder i Europa. Før den gregorianske kalenderreformen var Lucia-natten den lengste i året.
Luciasangen er fortsatt populær på Sicilia og i Skandinavia. Den norske teksten er basert på den svenske teksten "Natten går tunga fjät" av Arvid Rosén. Opprinnelig har sangen ingenting å gjøre med personen Sankta Lucia, men er en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia.
Sankta Lucias minnedag er avmerket på den norske primstaven.