Hva skal skje med Peders hage?

– Det er trist, men alt har en ende.

MS-syke Peder Haugland har gjort en stupbratt tomt om til en fargerik park med gangveier som slynger seg oppover til et platå med storslagen utsikt over byen.

– Hagen har vært min medisin!

Men nå er helsa så dårlig at han ikke kan holde anlegget ved like. Mange råder ham til å stykke opp tomta og selge.

– Når bein og armer ikke virker lenger, er det ikke greit.

Helst håper han at noen andre kan føre parken videre.

Blomsterturister

Da anlegget var på høyden, tok han imot busslast på busslast med folk langveis fra. Det var populært å komme til Peders hage i Flekkefjord.

Utallige bondekvinnelag og hagelag har besøkt anlegget. Mange bedrifter har arrangert turer for de ansatte.

Nå bærer ikke føttene ham lenger. Han bruker elektrisk scooter når han viser oss rundt. Fargeprakten er ikke så bugnende som tidligere. Noen steder tar ugresset over.

Den gale jærbuen

Han bor på Nærbø, og eventyret startet i 1985. Da så han en boligannonse i Stavanger Aftenblad om et eldre hus på en utsiktstomt i Flekkefjord.

For en jærbu fra et paddeflatt landskap var dette en drøm:

– Den tomta måtte jeg bare ha!

Mange trodde han var bortimot gal da han fortalte om parkanlegget han drømte om å anlegge på tomta som da var et villnis i en bratt, mosekledd steinur.

Særegent

Med traktor og stort pågangsmot gikk den tidligere rørleggeren i gang med å skape det som er blitt Flekkefjords mest særegne naturhage. Foruten en stor blomsterprakt, har han laget et sinnrikt system av fontener.

For å komme opp til toppen av tomta, må Peder flere ganger ta fart med den elektriske scooteren. En imponerende utsikt over parkanlegget med Flekkefjord i bakgrunnen åpenbarer seg. Men nå vet ha ikke hva han skal gjøre med eiendommen.

– Det er trist, men sånn er det. Alt har en ende. Du får det ikke med deg.

– Fint om noen kunne fullføre

Et livsverk kan ende opp som en terrasseblokk. Eller som flere små tomter. Eiendomsmeglere mener han bør dele tomta og selge.

Peders hage kan bli en saga blott. Helst hadde han sett at det dukket opp en ildsjel som kunne drive stedet videre til beste for byens innbyggere. Like bak eiendommen starter et turløypenett. Et sted med utsikt og servering kunne blitt et stort pluss, ikke minst for de eldre i byen.

– Jeg har lagt grunnmuren, sier Peder Haugland.

– Tenk om noen andre kunne fullføre!