Her drikker nesten ingen ungdommer alkohol

– Noen ganger snakker vi om alkohol fordi vi kjeder oss. Men vi har en rusfri fritidsklubb, og da har man jo noe å gjøre. Så vi går på en måte bort fra alkoholen. Vi er ikke gamle nok, og det er ikke ok, sier Kirsten-Marie Carelius Svendsen (14).

– På skolen har vi fått god opplæring om at vi ikke skal drikke alkohol før vi kan. Så tror jeg vi er ganske flinke til å oppfordre hverandre til å ikke gjøre det, sier Linn Theres Løyning Bjåstøl (13).

De to elevene fra Iveland skole kommer fra en kommune der bare tre prosent av dem som går på ungdomsskolen og videregående skole sier at de drikker alkohol minst en gang i måneden.

Bekymret over tidlig alkodebut

Men for resten av landet er tallet langt høyere. Ifølge Ungdata-undersøkelsen for 2019 drikker 20 prosent av norsk ungdom jevnlig.

– Vi vet at unge som drikker alkohol har økt risiko for å bli utsatt for vold, for å utøve vold, gjøre ting de angrer på, få blackout eller bli pumpet.

Generalsekretær Randi Hagen Eriksrud fra alkovett-organisasjonen Av-og-til synes det er bekymringsfullt at mange norske ungdommer begynner å drikke alkohol tidlig.

Alkoholbruken blant norsk ungdom har gått nedover over lang tid, men Ungdata-undersøkelsen viser at utviklingen har flatet ut de siste årene. I tillegg svarer en større andel at det å drikke seg full øker statusen i vennemiljøet.

– Påvirkes av foreldre

Spesialrådgiver Asle Bentsen fra Kompetansesenter rus – region sør sier at foreldres holdning til alkoholbruk har mye å si for om ungdom begynner å drikke alkohol.

– Spesielt hos de på ungdomsskolen er det familiære forhold som påvirker. Hos dem som går på videregående går det mer på kulturen blant ungdom, om det er status å drikke alkohol.

Hvorfor er tallet så lavt i Iveland?

– Noe av grunnen er nok at de har et veldig godt forhold til foreldrene sine. Foreldrene drikker lite generelt og det er få elever som har sett foreldrene sine beruset. Så er det jo en liten kommune der det kanskje er vanskelig å skaffe seg alkohol, sier Bentsen.

«Kjærlighet og grenser»

SLT-koordinator Bente Vorland i Iveland kommune trekker også fram forholdet mellom barn og voksne som en av grunnene til at få ungdom i kommunen drikker alkohol.

– Ungdom i Iveland sier at de er glade for å være sammen med foreldrene sine og de vet at foreldrene sier nei til alkohol. Det har vi satset på, at foreldre skal forstå sin rolle, sier hun.

Kommunen har siden 2011 benyttet seg av det rusforebyggende tiltaket «Kjærlighet og grenser» for elever og foreldre på 7. klassetrinn.

– De beste tilbakemeldingene vi får er at foreldre blir bedre kjent med hverandre. At det blir bygget et nettverk og at de har en felles forståelse om hva rusbruk handler om, sier Vorland.

– Vi lærer hvordan det er å drikke alkohol og hvorfor man ikke skal gjøre det. Så lærer man at gruppepress ikke er greit og hvordan man kan stå imot det. Det synes jeg er ganske bra, sier Kirsten-Marie Carelius Svendsen.

Oppfordrer til foreldredialog

Tiltaket til Iveland kommune er helt i tråd med anbefalingen fra Av-og-til.

– Vi ønsker oss foreldre som snakker med barna sine om alkohol fra de er ganske små. Vi vet at tenåringer som vokser opp i familier med klare regler om alkohol drikker mindre og mer forsiktig enn sine jevnaldrende, sier Randi Hagen Eriksrud.

Generalsekretæren oppfordrer skoler over hele landet til å ta initiativ til dialog rundt alkoholbruk i foreldregruppene.

– Slik at foreldre kan snakke sammen og sette like regler for ungdommen. Så tror jeg også det handler om at foreldre må bli mer bevisste på at de har en viktig rolle gjennom ungdomstiden.