Har fått livstegn fra Iran

Hopp til innhold

Politiet gikk lørdag inn i Filadelfia Kristiansands lokaler og hentet ut en 56 år gammel iransk kvinne som hadde sittet snart to år i kirkeasyl.

56-åringen har søkt om asyl i Norge og har begrunnet søknaden med at hun har konvertert til kristendommen. Alle søknadene hennes er imidlertid blitt avslått.

Familien hennes fikk beskjed av politiet om at kvinna var kommet til Teheran natt til tirsdag.

Les også: – Vi trodde hun var trygg

Pastor Wiggo Skagestad i Filadelfia Kristiansand sier familien nå har vært i kontakt med 56-åringen.

– Hun har kommer fram og har vært i kontakt med sønnen. Men jeg kan ikke si noe om hennes situasjon, for å ikke gjøre det for vanskeligere for henne, sier Skagestad.

Kirkeasyl

Kirkeasylet er en praksis hvor kirkerommets spesielle status gir beskyttelse til den som befinner seg i det. Da kristendommen kom til Norge ble det raskt vanlig at forfulgte og fredløse kunne finne trygghet for en kort periode i kirken.
I moderne tid har kirkeasyl i Norge bare blitt brukt av flyktninger og asylsøkere. Det er ingen etablert ordning eller praksis, og det finnes egentlig ingen sanksjonsmuligheter hvis myndighetene skulle bestemme seg for å bryte kirkeasylet og hente ut dem som oppholder seg der.
Kirkeasylet oppstår når noen ikke frivillig forlater kirkerommet i den hensikt å unngå pågripelse. Kirkeasyl, i motsetning til vanlig asyl, innvilges ikke av noen og man kan derfor heller ikke nektes kirkeasyl.
I Norge var det på et tidspunkt på 90-tallet omkring 650 asylanter i kirkeasyl. I dag sitter det kun et fåtall personer i kirkeasyl.
Historisk er ordet «asyl» brukt om et hellig sted der forfulgte ikke kan gripes. Fra antikken til i dag har dette typisk vært templer, kristne kirker, klostre og hospitaler. Da Norge ble kristnet oppstod en praksis der forfulgte og fredløse kunne søke tilflukt i kirkerommet i en kortere periode.
På 1100-tallet og frem til reformasjonen var kirkeasylet hjemlet både i det verdslige og geistlige lovverk i Norden. Ordningen var gjensidig respektert i de to konkurrerende maktsystemene og handlet om nødvendigheten av å kunne søke tilflukt i det ene regimet dersom man ble forfulgt i det andre. Etter at kirken ble underlagt kongen i 1537 i Danmark-Norge har ordningen vært uten formell hjemmel i lovverket.

(Kilde: Uni Rokkansenteret/Wikipedia/Store Norske Leksikon (sln.no))