Håper å kunne redde vipa

– Det er all grunn til å frykte for framtida til vipa, sier en litt oppgitt Jan Helge Kjøstvedt.

Som medlem av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) i Aust-Agder, har han i år ledet et prosjekt i hjemfylket, for å sørge for at så mange vipereir som mulig skal overleve hekkesesongen.

I begge agderfylkene har man i vår merket alle oppdagede vipereir i samarbeid med bøndene, slik at egg og unger ikke skal bli drept av maskiner på jordene. Mange reir er derfor blitt reddet, men sesongen har likevel vært vanskelig for den rødlista fuglen, sier Kjøstvedt.

– Vi fant flere reir enn vi fryktet, mens hekkesuksessen ble i de fleste områdene litt dårligere enn vi hadde håpet. Det er all grunn til å være bekymret for vipebestanden om vi ikke klarer å snu trenden.

Enorm tilbakegang

Mens det var 500 vipereir på Lista i Farsund i år 2000, var det i år bare 15 reir. Altså har 485 reir blitt borte på 17 år. Og tilstanden er dårlig også andre steder.

Vipa har hatt en tilbakegang på mellom 50 og 80 prosent i Norge de siste 15 årene, ifølge seniorrådgiver Jo Anders Auran i Miljødirektoratet.

– Det spesielle er at arten forsvinner fra hele landet og ikke bare i enkelte fylker. Den forsvinner også i stort tempo i andre deler av verden. Årsaken er den samme overalt, arealene forsvinner og utnyttes uten hensyn til fuglene, sier Auran.

Avhengig av velvillige bønder

Det haster altså med å ta grep om vipa ikke skal bli helt borte fra norsk natur, ifølge ekspertene. Og prosjektet der man merker vipas reir, som ofte legges ute på jordene, er et forsøk på å ta grep.

For tre år siden startet NOF et vipeprosjekt i Hordaland, og siden har flere fylker kommet med.

– Samarbeid og velvillighet fra lokale bønder, som vil svinge utenom reirene så lenge hekkingen pågår, er nøkkelen, sier Asbjørn Lie ved Universitetet i Agder.

– Generelt er de som driver jorda svært positive og gjør en kjempeinnsats. I noen tilfeller er det bøndene selv som finner reir og tar kontakt. Prosjektet har bevisstgjort mange grunneierne, og vi har bare ett registrert reir som er blitt ødelagt av landbruk i år, sier Lie.

• Les også: – Fuglelivet globalt er i krise
• Les også: Svinger unna vipa

Stor dødelighet

Men tross flere bevarte reir, så er dødeligheten stor. Spesielt på grunn av kråke, rev, katt og andre som har vipe på menyen. I Vest-Agder kom i år i underkant av 30 unger på vingene. Av 49 merkede reir i Aust-Agder, var det bare klekking i halvparten, og man har ikke oversikt over hvor mange som kom på vingene.

– Men nå er det satt i gang veldig mange prosjekter rundt om i Norge, så vi får håpe at effekten av det blir god på sikt. Det er blitt et stort fokus på vipa etter at den havnet som sterkt truet på rødlista, så vi håper at trenden skal snu, sier Lie.

– Det at så mange bønder er behjelpelige gjør at vi har et håp, sier Kjøstvedt.

I områder med intensivt landbruk i Sverige har man noen steder lagt til rette for gode hekkeplasser i nærliggende verneområder, slik at vipa har et alternativ. Det er noe Lie har lyst til å se om man kan få til også i Norge.

– Vi har ikke tenkt å gi oss nå. Vi må fortsette.

• Les også: Anleggsarbeid må vike for vipa
• Les også: 33 sauer fikk drømmejobben